• Elektronika-gruppen Röyksopp fra Tromsø med Svein Berge og Torbjørn Brundtland har hatt stor internasjonal suksess. De er klar for mer.

    Foto:

    Music Norway

Oppgraderer kultureksporten

06.12.2013 - 09:00
Seksjoner: 

Av Karoline Svendsen

– Det er svært viktig for oss å bidra til økt verdiskaping og eksport i kulturnæringene, det er jo også nevnt i regjeringserklæringen at vi ønsker å vektlegge kultur som næring. Stadig mer produksjon, distribusjon og forbruk av kultur flytter over på digitale plattformer, og mange kulturnæringer er internasjonalt orientert fra start. Da er det naturlig å få frem god kunnskap om eksport og internasjonalisering, sier statssekretær Knut Olav Amås (H) i en epost til Kultmag. 

Professor Anne Britt Gran, faglig leder for Kultur og ledelseprogrammet på Handelshøyskolen BI, er helt klar på hva kultureksport er: – Det kan kun defineres som økonomisk verdiskaping, eksport er bare salg, fastslår hun.

Både den ferske handlingsplanen «Fra gründer til kulturbedrift», som kom like før sommeren og særskilt   Stortingsmelding nr. 19, «Regjeringens internasjonale kulturinnsats» (mars 2013), omhandler regjeringens internasjonale kulturinnsats. I Stortingsmelding 19 heter det blant annet at: «…For å sikre et best mulig grunnlag for et godt og langsiktig tilretteleggingsarbeid, ser regjeringen behov for å få styrket kunnskapsbasen om internasjonal kulturaktivitet i samarbeid med relevante kulturaktører og forskningsmiljøer.»

Det er Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet som sammen har ansvaret for å koordinere kultureksporten. Cecilie Willoch, avdelingsdirektør i Utenriks-departementet, forklarer rollefordelingen og oppgavene slik: 

 – UD har ansvaret for den operative delen av kultureksporten der også ambassadene spiller en viktig rolle i samarbeid med norske kulturinstitusjoner. De kunstfaglige organisasjonene som forvalter reisestøtte spiller en særlig rolle og er faglige rådgivere for utenrikstjenesten. Disse organisasjonene er OCA, NORLA, Norsk Form, Norwegian Crafts, Music Norway, Danse- og Teatersentrum og Filminstituttet. Grunnfinansieringen hos disse kommer imidlertid fra KUD og UD og KUD samarbeider tett, sier hun. 

De fire eksportkontorene Music Norway, Norla, Norwegian Crafts og OCA driver alle med flere markedsaktiviteter for å bli mer synlige internasjonalt og ble i sin tid nettopp opprettet for å drive kultureksport på ulike felt. Kultmag ba de fire redegjøre for sine profileringstiltak, noe som fremkommer i en egen matrise. Også innen film, dataspill, arkitektur og design, arkiv og bibliotek er det internasjonal aktivitet, men disse områdene har ikke egne eksportkontor og er derfor ikke med i matrisen.

Mer kunnskap

Nå ønsker Regjeringen mer offentlig kunnskap om omfanget og den økonomiske verdien av bransjen, i første omgang gjelder dette for musikkbransjen. Som en konsekvens har Kulturrådet bestilt et statistikkprosjekt på oppdrag fra Kulturdepartementet, som skal utvikle en modell for å tallfeste verdien på omsetningen i norsk musikkbransje. Dette har ikke eksistert før. Prosjektet skal utvikle metoder for datainnsamling, målinger og beregninger som skal kunne oppdateres i årene framover. 

Det var den rød-grønne regjeringen som «bestilte» bedre statistikkverktøy i forbindelse med etableringen av Music Norway, som var et resultat av fusjonen mellom Norsk Musikkinformasjon og Music Export Norway på tampen av fjoråret. Statssekretær Knut Olav Amås følger nå opp dette arbeidet. 

 – Dette er et ledd i å skaffe relevant og oppdatert kunnskap om kulturnæringene. Det er viktig som grunnlag for politiske beslutninger, mer kunnskap bidrar til å gjøre kulturpolitikken mer treffsikker. Det er jo ofte kunnskap som gir det beste beslutningsgrunnlaget. Vi ønsker å systematisere og utvikle en statistikk som kan være til hjelp for alle aktørene i norsk musikkbransje, sier han.

Lignende eksporttall skal også utvikles for litteraturbransjen, men dette er foreløpig på planleggingsstadiet. Dermed vil det på sikt bli enklere å se disse bransjene i sammenheng. Margit Walsø er direktør for Norla – senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet. Senteret promoverer og formidler norsk litteratur og norske forfattere til utlandet, og stimulerer utenlandske forlag til å utgi norsk litteratur gjennom oversettelsesstøtte. Norla arrangerer seminarer i Norge og utlandet for oversettere og forleggere. Noe statistikk har de utviklet selv i forhold til oversettelsesstøtte, men den gir foreløpig ikke det hele bildet.

 – Det kommer selvfølgelig ut norsk litteratur i utlandet som ikke er støtter av Norla. En planlagt database som er under utvikling i samarbeid med Nasjonalbiblioteket vil være viktig for totaloversikten, sier Walsø og oppgir at et tidligere estimat sier at om lag halvparten av de totale norske utgivelsene i utlandet er støttet av Norla.

Både Sverige og Danmark har i flere år utarbeidet statistikk for musikkbransjen. Kulturdepartementet ønsker å se den norske statistikken i sammenheng med disse.

 – Det er en målsetting at prosjektets resultater skal gi et konkret sammenligningsgrunnlag med tilsvarende tall fra Sverige og Danmark og den internasjonale musikkbransjen generelt, sier Knut Olav Åmås. 

Statistikkprosjektet «Musikkbransjen i tall» utvikles nå av Rambøll Management Consulting, som laget et tilsvarende statistikkverktøy i Danmark.  

Professor Anne Britt Gran advarer på sin side om at disse tallene kan bli vanskelig å sammenligne.

– Et problem med statistikkene for kulturnæringene hittil er at de ikke er direkte sammenlignbare på tvers av landegrensene. Her er det også et stort forbedringspotensiale, sier hun.

Gran har fulgt med på norsk kultureksport i en årrekke, og mener nå å spore en holdningsendring i feltet.

 – Det er nå en økende interesse for å måle kulturnæringene og en høyere bevissthet om kultureksport, men det gjenstår å se om det faktisk skjer noe, påpeker hun.

Høy kommersiell bevissthet

Anne-Brit Gran mener at årsaken til at Sverige og Danmark har lykkes så godt på dette feltet er en bransjekultur med høy kommersiell bevissthet innad i disse to landene med stor vekt på marked og salg, mens dette hittil har manglet i Norge. Dette er det både historiske og industrielle årsaker til, forklarer Gran, siden våre naboland har langt flere næringer som henvender seg til forbrukermarkedet der design og innhold betyr mye. 

 – For å få til mer markedsorientering og eksport må både utdannelsesinstitusjonene og bransjene selv ta tak, påpeker hun. 

Gran trekker frem Jo Nesbøs valg av svenske agenter for utenlandssalget som et eksempel på at Norge ikke har flinke nok folk selv. – Det er nettopp dette kommersielle leddet til agenter, managere, produsenter og lignende som må styrkes i norske kulturnæringer, samt markedsavdelingene til organisasjoner og prosjekter, sier hun. 

Margit Walsø i Norla bekrefter at agent-inntektene av salget av Jo Nesbøs bøker i utlandet forsvinner ut av det norske nasjonalregnskapet, siden han har valgt en svensk agent.

 – Vi har ikke hatt en slik agentstruktur i Norge, påpeker Walsø.

For det kan være store summer det er snakk om. Beregninger Dagens Næringsliv har gjort viser at Jo Nesbøs suksessromaner nå nærmer seg et salg 1,5 milliarder kroner globalt. På engelsk er det solgt 3,8 millioner Nesbø-bøker, noe som trolig har gitt inntekter på rundt 240 millioner kroner. Nesbøs internasjonale salg ivaretas av den kontroversielle svenske agenten Tor Jonasson hos Salomonsson Agency.  

Ser fremtidig vekst

Når det gjelder markedsaktiviteter fremover ønsker Norla å legge enda mer vekt på aktiviteter der norske forfattere kan møte sitt utenlandske publikum. 

 – På denne måten bidrar vi til å bygge opp forfatterskapene ute, påpeker Margit Walsø. Hun minner om at Norge har hatt gode resultater av sin litteratureksport. – Jeg mener at det er god grunn til å styrke dette arbeidet videre, sier hun. Walsø sier at Norla er positive til at det skal utarbeides offentlig statistikk om bokbransjens næringsinntekter. – Jo mer vi vet jo lettere er det å innrette tiltak og virkemidler videre.

Også professor Gran peker på viktigheten av offentlige virkemidler for kultureksport.

 – Eksportvirkemiddelapparatet ligger under Innovasjon Norge, og det er viktig at de forstår kulturnæringenes logikk. Forøvrig kan hele det offentlige virkemiddelapparatet bli mer markedsorientert i den forstand at det bør brukes noe mindre penger på å produsere og noe mer penger på å markedsføre eller formidle verkene, sier hun.

Hittil er det musikkbransjen som nok har mest statistikk tilgjengelig gjennom bransjekontoret Music Norway, som finansieres av Kulturdepartementet med et årlig tilskudd på 17 millioner kroner. I tillegg forvalter Music Norway cirka 10 millioner fordelt på ulike offentlige støtteordninger. Formålet er å legge til rette for musikkeksport og internasjonal profilering av norsk musikk.

 – Musikkbransjen i Norge begynner å bli stor og den norske musikkbransjen har blitt profesjonalisert ganske raskt. Nå er det nok aktivitet å måle, sier direktør i Music Norway, Kathrine Synnes Finnskog. – Generelt tror jeg kulturaktørene har veldig ulike målsetninger og vi ser ganske store verdier i omløp allerede, påpeker hun.

Ny kraft i håndverk

Norwegian Crafts, et ideelt aksjeselskap under Norske Kunsthåndverkere stiftet i 2012, skal promotere norsk kunsthåndverk i utlandet. Norwegian Crafts er en forlengelse av Norske Kunsthåndverkeres mangeårige innsats med internasjonalt arbeid, hvor norsk kunsthåndverk av høy kvalitet blir presentert på internasjonale utstillinger, messer, i publikasjoner og på seminarer.

 – 2013 har vært et veldig viktig år, hvor vi har etablert oss som den viktigste aktøren for internasjonal promotering av kunsthåndverk. Jeg har stor tro på en ytterligere styrking av Norwegian Crafts og på fagfeltets posisjon i det visuelle kunstfeltet », sier Trude Gomnæs Ugelstad direktør Norwegian Crafts. 

Office for Contemporary Art Norway (OCA) skal bidra til å øke og profesjonalisere norsk deltagelse i internasjonalt samarbeid på billedkunstområdet. Fokuset rettes spesielt opp mot ledere og sjefskuratorer i viktige kunstinstitusjoner i utlandet. Institusjonen har opplevd noe støy rundt sin virksomhet og har nå nettopp ansatt ny direktør som tiltrer i midten av februar 2014. I tillegg har OCA nylig blitt evaluert og fikk en del kritiske merknader i en evaluering fra Telemarksforsking. Rapporten ble gjort på oppdrag fra Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet. På OCA er det «business as usual» og de mener at den siste evaluering er ganske lik den evaluering som ble gjort for to år siden. 

 – Vi avventer ny direktør på plass i februar før vi tar stilling til eventuelle vesentlige endringer i driften. Men flere forhold har vi allerede tilpasset bedre. Blant annet annonserer vi nå stipendmulighetene i OCA bredere i Norge nå. Vi arbeider knallhardt og oppnår gode resultater, opplyser konstituert direktør Toril Fjelde Høye.

Denne høsten har OCA økt profileringen mot utvalgte utenlandske miljøer som igjen har gitt flere norske kunstnere mulighet til å møte kuratorer fra utlandet. 

 

 – Et godt eksempel på vårt arbeid er besøket av Juliana Engberg, kurator for Sydney Biennalen i 2014 hos OCA i januar i år. Vi arrangerte møter for henne med norske kunstnere. Nå har Sydney Biennalen annonsert at det totale antall av 9 norske kunstnere er invitert til å delta i denne biennalen i 2014. Slik kan vi ramse opp dokumenterte resultater av vår virksomhet, sier Toril Fjelde Høye.

siste kommentarer