• Jørgen H. Gjerdrum vil ha en mer praktisk tilnærming til mer næring i kunst og kulturlivet. 

    Foto:

    interforum

Behovet for forretningskompetanse

12.03.2014 - 11:13
Seksjoner: 

Som rådgiver for forretningsutvikling bl.a. i kultursektoren, og fra diverse lederroller i feltet over mange år, har jeg samarbeidet med en rekke kunstnere og andre aktører og fulgt utviklingen i kulturnæringene nøye.

Denne mangelen på forståelse mener jeg er en betydelig utfordring. For som en følge av denne holdningen tar man heller ikke inn over seg at også kunstneriske virksomheter må ha i seg nødvendig forretningsmessig kompetanse både for å lykkes og utvikle seg fra enkeltmannsforetak til en større, mer stabil og levedyktig virksomhet. I dialog med kulturgründere er det særlig to problemstillinger som åpenbarer seg:

  1. Dårlig evne til å se hvilken forretningsmessig kompetanse deres virksomhet må tilføres for at den skal kunne løftes opp til å bli en bærekraftig næring det er mulig å leve av
  2. Ledere i kulturinstitusjonene, organisasjonene og øvrige virksomhetene er ofte selv kunstnere og mangler mye av det nødvendige forretningsmessige perspektiv slik at mange større kunstbaserte virksomheter også sliter med å få utløst sitt kommersielle potensial.

Selv om jeg her fokuserer på gründerne og de små virksomheter, så betyr selvfølgelig ikke det at alt er flott og godt i de større enhetene i kulturnæringene heller. Det er tilstrekkelig å følge med i nyhetsbildet for å se at det er betydelig behov for forretningsmessig profesjonalisering i mange større virksomheter også.  Min påstand at dette skyldes at mange ledere innenfor kulturlivet selv er kunstnere og utdannet som det. Det er noe helt annet enn å drive med forretningsdrift og utvikling, som blant annet omhandler økonomiforståelse, styring og kontroll, regnskapsføring, salg- og markedsføring, organisasjonsutvikling, ledelse, og ikke minst strategiutvikling og planarbeid. Man må vite hvor man står, ha et mål for hvor man vil, og deretter etablere en strategi for å komme seg dit.

Dette lærer man ikke på kunsthøyskolene.

Man kan ikke betrakte forretningsdrift og utvikling som venstrehåndsarbeid og noe man lærer på et enkelt kurs. Mange organisasjoner har i dag kurs innen entreprenørskap og bransjeforståelse, noe man også finner i kunsthøyskolenes fagplaner. Men å tro at man kan kurse kunstneren selv til å kunne beherske disse kompetansefeltene er etter min mening meningsløst. La meg forklar hvorfor:

  1. Jeg tror aldri kunstnere som er utdannet kunster vil kunne bli god på dette
  2. Det tar bort fokus og tid fra kunstnerne, som primært skal være kunstner, arbeide med sin kunst og bli best mulig på det

Økte profesjonaliseringskrav både innenfor kunst/kulturlivet og næringslivet gjør at begge deler må drives profesjonelt på alle områder.

Nettopp derfor er jeg overrasker over hvor lite fokus det er på god forretningsdrift i kulturnæringene. Både i Arts & Business’ «Status 2013» og «Strategi for utvikling av kulturnæring i Oslo» utformet av Kulturmeglerne AS på oppdrag fra Oslo kommune, er det bare så vidt man sneier innom dette tema.

Behovet for profesjonalisering av drift og utvikling av virksomheter i kultursektoren må langt høyere opp på agendaen, men det er en kompetanse må tilføres utenfra. Hvordan kan man så møte disse utfordringene?

Etter min oppfatning er det nødvendig med en jordnær, operativ tilnærming til kulturgründernes behov.  En ide kan være å etablere et forum eller et «Kulturlivets servicesenter» hvor enkeltkunstnere, kulturgründere og andre kan kjøpe den kompetansen og kapasitet de til enhver tid trenger, på timebasis.

Når det gjelder de større og mer etablerte institusjonene er behovet noe annerledes. Her trenger man profesjonalisering innen organisasjonsutvikling, kommersialisering, økonomistyring, og ikke minst strategi- og forretningsutvikling. Her bør organisasjonene i stor grad selv besitte kompetansen. Selv arbeider jeg med dette i samarbeid med flere, og har under etablering et lederutviklingsprogram spesielt rettet mot toppledere i kulturfeltet, hvor målet er å drive individuell ledertrening og gi lederen inspirasjon og motivasjon til videre utvikling av egen virksomhet.

Det er nødvendig at man både fra politisk hold og i virkemiddelapparatet, i kulturetatene i kommunene og i organisasjoner som for eksempel Virke, får etablert fora for å få beskrevet behovet for forretningskompetanse i kulturlivets diverse virksomheter.  Deretter bør man få etablert en tjeneste som tilfører dem denne kompetansen på et rimelig vis. Dette vil være en god bruk av offentlige kulturmidler og en viktig støtte for å bringe mange små virksomheter over kneika. På denne måten tror jeg det er mulig å utløse mye mer av det kommersielle potensialet som allerede finnes i mange virksomheter.

Samtidig må mange holdninger blant kunstnere endres. De må akseptere at dette er et fag; at man ikke kan gjøre alt selv, at kompetanse koster noe og at dette må innarbeides i deres budsjetter. En kunstnerisk virksomhet må på papiret se ut som en hvilken som helst annen næringsvirksomhet.

Før man klarer å tilføre nødvendig forretningsmessig kompetanse, vil det ikke være mulig å realisere det kommersielle potensialet som ligger i kultur og kunstbasert næring.

 

siste kommentarer