• Det nye konserthuset Kilden i Kristiansand, som ble innviet i januar 2012, ble realisert med et bidrag på 350 millioner kroner fra Cultiva. Siden oppstarten av stiftelsen i 2003 har Cultiva så langt delt ut 174 millioner til ulike prosjekter i Kristiansand.

Cultiva ­nærmer seg kapitalmål

13.05.2014 - 15:30
Seksjoner: 

Erling Valvik– Med et slikt nivå på bufferkapitalen vil Cultiva kunne klare seg gjennom en krise hvor aksjeverdiene faller 20 prosent, eiendomsverdiene faller 12 prosent og rentenivået stiger med 1,5 prosent samtidig uten å måtte stanse virksomheten, sier administrerende direktør i Cultiva, Erling Valvik, som i år 2002 sluttet i jobben som rådmann i Kristiansand kommune. Cultiva ble opprettet mens Valvik var rådmann og pengene ble overført til Cultiva på slutten av 2002. Styret i Cultiva ansatte Erling som administrerende direktør fra 2003. 

I løpet av høsten 2011 var situasjonen i finansmarkedet slik at det førte til negativ realavkastning på forvaltningskapitalen. Styret besluttet derfor i 2012 å stoppe alle utdelinger fra Cultiva og nedbemanne administrasjonen, inntil de hadde opparbeidet en tilstrekkelig bufferkapital. 

Det er denne hestekuren Cultiva nå har vært gjennom. Og høyere aksjeandel i investeringsporteføljen fra 8 prosent i 2011 til dagens 42 prosent har totalt gitt høyere avkastning, hvor bufferkapitalen har økt fra 23 millioner kroner i 2011 til 178 millioner kroner så langt i 2014 (se figur 1).

Figur 1: Mer på bok

Figuren viser økningen i både bufferkapitalen og verdien av verdiene til Cultiva etter at de innførte betalingsstopp i 2010. Siden 2011 har de økt andelen aksjer fra 8 prosent til 42 prosent i 2014. Styret har satt et krav om at Cultiva skal en kapitalbuffer på 200 millioner før de igjen begynner å dele ut penger. Det gjør dem robuste nok til å møte betydelige svingninger i markedet.

Kilde: Cultiva

– Uten risikoevne ville avkastningen av kapitalen bli såpass beskjeden at det vil være vanskelig å kunne gjøre utdelinger for å oppfylle stiftelsens formål. Vi ville dermed ikke få «satt kapitalen i arbeid», sier Valvik.

I desember 2013 vedtok styret en handlingsplan som legger opp til å kunne disponere 10 millioner kroner til prosjekter i 2014. De årlige prosjektmidlene skal deretter økes med 10 millioner kroner i året frem til 2017 hvor de når 40 millioner kroner. 

– Dette er et nivå som anses fornuftig i forhold til kapitalens størrelse og risikoevnen, sier Valvik. 

Det var kommunens andel i salget av det verdifulle kraftselskapet Agder Energi A/S som utgjorde grunnkapitalen i Cultiva på 1,44 milliarder kroner. Det er kun avkastningen på kapitalen som kan brukes til bevilgninger. Deler av avkastningen skal legges til kapitalen slik at realverdien opprettholdes. Frem til og med 2010 er avkastningen på kapitalen 514 millioner kroner. I mai 2010 overførte de 350 millioner til «Stiftelsen for store kulturanlegg i Kristiansand», hvis primæroppgave var å finansiere opp byggingen av det nye konserthuset Kilden i Kristiansand. 

Porteføljeverdien nærmer seg nå 1.6 milliarder kroner, noe som plasserer Cultiva blant Norges 10 største stiftelser. Sparebankstiftelsen DNB er fortsatt størst, fulgt av Gjensidige og Fritt Ord. Både målt i forvaltningskapital og størrelse på utdelinger ligger Sverige og Danmark langt foran Norge. Danske stiftelser og legater forvalter mellom 300 og 400 mrd. danske kroner, mens svenske har rundt 150 milliarder svenske kroner.

Cultivere for å skape

Nesten 14 år etter opprettelsen av Cultiva har motstanden mot stiftelsen – både fra politikere og innbyggere – forstummet. For det var et dristig grep de folkevalgte i Kristiansand tok da de stemte for Valviks forslag. Mange andre norske kommuner så med misunnelse på hvordan Kristiansand kommune med en velfylt pengebinge nå skulle satse på de såkalte «kreative klasser» gjennom støtte og bygging av kulturell og kreativ infrastruktur. Interessen for satsingen var enorm, både hos andre kommuner, stiftelser og i media. Fra 2003 og frem til 2011 har de bevilget 174 millioner til ulike prosjekter. Men fortsatt er det knyttet stor usikkerhet til effekten av satsingen og i hvilken grad den har skapt flere arbeidsplasser og en mer attraktiv by.

I rapporten How to develop a region through culture and creativity – The foundation Cultiva in Kristiansand (2012) av professor i innovasjon og kulturøkonomi ved Copenhagen Business School, Trine Bille, fremlegger hun ingen kvantitative konklusjoner. Even though the former strategy by Cultiva was highly inspired by Richard Florida’s (2002) theory, there is no evidence that Kristiansand has attracted more people from the creative class than it would have done without Cultiva, and there are no indications that is has done better in this respect compared to the other 3 big cities in Norway: Bergen, Stavanger and Trondheim (counting Oslo as an exception, skriver hun. Hun mener at kultur og kreativitet er to svært positive størrelser for å skape økonomisk utvikling. Bille satt selv en tid i Cultivas styre. Hun regnes som en internasjonal kapasitet innenfor fagene kultur,- og opplevelsesøkonomi og kreative næringer.

Figur 2: Større risiko, mer penger

Økt vekt på aksjer har gitt en svært gunstig inntektsutvikling for Cultiva.

Kilde: Cultiva

Hun mener at satsingen sannsynligvis kan ha positive økonomiske effekter på lang sikt gjennom kreativitet, innovasjon og utdanning. 

Formålet med tildelingene fra Cultuva er nå spisset inn mot «tiltak og prosjekter rettet mot barn og unges levekår og kreative utvikling, og Kristiansands attraktivitet for barnefamilier». Den nye strategien ble vedtatt våren 2011 med tidligere Høyre-statsråd Ansgar Gabrielsen i spissen som styreleder. 

En tid for alt

I etableringsfasen hadde Cultiva fokus på bygging av infrastruktur: lokale utdanningstilbud, kompetansesentre for kreative næringer, strategisk viktige festivaler og arrangementer, etablering av presåkorn-, såkorn, og venturefond, finansiering av kulturanlegg og talentutviklingsstipend for unge.

Av stiftelsens bevilgninger er ca. 40 millioner kroner investert i utviklingen av festivaler og arrangementer, slik som Quartfestivalen, Punktfestivalen og Opera Island. Ca. 20 millioner er bevilget til etablering av kompetansesentre for kulturnæringer og utvikling av kunst- og kulturmiljøer, som Sørnorsk filmsenter, Agder Kunstnersenter og SØRF. Ca. 30 millioner kroner har gått til utvikling og etablering av utdanningstilbud, kunnskaps- og kompetansemiljøer, slik som Universitetet i Agder, Fagskolen Noroff og Sørlandets Kunnskapspark.

Det største enkeltløftet ble gjort i mai 2010 da de overførte 350 millioner kroner fra grunnkapitalen til «Stiftelsen for store kulturanlegg i Kristiansand», hvor altså mesteparten av pengene gikk med til å fullføre Kilden, som på kort tid er blitt Kristiansands kulturelle storstue. 

I den nye strategien heter det blant annet at støtte skal gis til «Tiltak og prosjekter som i særlig grad vil styrke barn og unges livssituasjon gjennom å fremme deres kreativitet, kulturelle deltakelse, opplevelse og utvikling. En andel av midlene skal særlig brukes til å løfte de grupper barn og unge som har de største levekårsproblemene.

Ut over dette har Cultiva en talentutvikling som satser på unge talenter med særlige forutsetninger for å lykkes innenfor kunst- og kulturfeltet. Dette programmet bygger på erfaringene fra Cultiva Ekspress hvor beløpsgrensen var 50.000 kroner. 1. april i år var det kommet inn 24 søknader på til sammen 566.000,- til CEK. Av disse fikk 14 prosjekter støtte på til sammen 220.000,- kroner. 

Cultiva skal også bidra til utvikling av forskning og utdanning tilknyttet kunst og kulturnæringer. Det skal fortsatt satses på viktige kompetansesentre som mangler i landsdelen. Satsingen er et viktig bidrag for å styrke konkurransekraften i landsdelen.

siste kommentarer