• Førsteamanuensis Thomas Hoholm ved BI forsker på fremtidens kontorfellesskap.  

    Foto:

    BI.

Fellesskap, mingling og kunnskap

03.12.2014 - 12:35
Seksjoner: 

Etter at aksjeloven ble endret, er det mange som velger å starte aksjeselskap istedenfor enkeltmannsforetak, men fortsatt er det bedrifter uten ansatte som dominerer i det norske næringslivet, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Blant landets 526.703 virksomheter er 322784 uten ansatte – det er en vekst på 3,3 prosent siden 2013, ifølge SSB. SSBs siste statistikk for nyetbleringer etter type foretak viser at mens antallet nyetableringer totalt sett sank fra 2007 til 2011 (fra snaut 49.000 i 2007 til i underkant av 47.000 i 2011) har antallet enmannsforetak skutt i været (se figur).

En annen trend er at disse enmanns-/eller –kvinnebedriftene i stadig større grad etablerer seg i kontorfellesskap, klynger eller såkalt coworking-fellesskap. Kjøkkenbordet og kjellerstua er ikke liv laga som arbeidsplass dersom man mener virkelig alvor. Menneskelig kontakt og faglig fellesskap er viktig, også for de mange enmannsbedriftene.

Tilfører puls og energi

Førsteamanuensis i entreprenørskap og økonomi ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI, Thomas Hoholm, ser nå en voldsom oppblomstring av ulike typer coworking-fellesskap (i alle fasonger fra inkubatorer og akseleratorer til rene kontorhotell) både i Norge og internasjonalt. For frilansere, og ikke minst gründere i tidlig fase, tror han dette er en svært positiv utvikling, hvor man har et fellesskap kombinert med læring og kompetanseutveksling. BI  utdanner mange studenter som drømmer om å starte bedrift, og en del av dem trekkes til Mesh, 657 og StartupLab, hvor de finner spennende miljø med likesinnede. Andre slike fellesskap i Oslo er Gründerhuset og Aker Brygge Business Village.

-Jeg har besøkt en rekke slike coworking-fellesskap i San Fransisco, London, Cambridge og Oslo, og jeg synes denne utviklingen er spennende. Jeg mener det er flere forklaringer til denne utviklingen, blant annet at flere vurderer å starte egen bedrift uten at de nødvendigvis ender opp med å legge sjela i det og at arbeidsmarkedet beveger seg mot mer fleksible løsninger. Dette kan ressurssterke frilansere og eventuelt mer ambisiøse gründere profitere bra på, mens andre kanskje ikke har nødvendig kapasitet/kompetanse til å både levere faglig godt arbeid og samtidig være selger og ha kontroll på økonomien, sier han.

Hoholm mener disse husene tilfører energi og puls som gjør entreprenørskapsreisen morsommere og mer sosial. Tilværelsen som gründer eller frilanser er en egen livsstil, og han mener vi nå ser en tydelig trend, f.eks i London, i retning av at folk søker seg til coworkinghus som matcher deres interesser. Noen vil ha høy partyfaktor, noen vil sitte sammen med andre innen samme bransje, mens andre finner fellesskap med tilgang på visse typer kompetanse (investormiljø, teknologimiljø, designmiljø, etc), osv. Enkelte bedrifter bytter coworking-hus etter hvert som bedriften utvikles.

-Sånn sett er det i ferd med å danne seg et "økosystem" for utvikling av selvstendig næringsvirksomhet som jeg tror er positiv. Jeg håper at dette også kan gi inspirasjon til å tenke større om bedriftene som startes, at flere av dem utvikles til litt større og vekstorienterte bedrifter, sier han.

Etterspørselsdrevet

Instituttdirektør og sosiolog Arild H. Steen ved det statlige Arbeidsforskningsinstituttet mener at dette først og fremst er drevet av vekst i etterspørselen av slike tjenester.

–I noen grad tror jeg dette kan sies å være et velstandsfenomen i den forstand at det er drevet av tjenester som ikke har vært i markedet så lenge. Her skaper tilbudet sin egen etterspørsel. At det derfor er en vekst av denne typen arbeidsplasser og fellesskap innenfor kreative næringer er derfor logisk. Det kan også ses i lys av deindustrialiseringen i vestlige land, hvor kunnskapsnæringer generelt og kreativt arbeid spesielt har blitt «satsingsområder»  i byutviklingsprosjekter. Underholdningsindustrien i USA for eksempel vokser jo nå voldsomt. I forhold til denne type vil en slik organisering av arbeidet være hensiktsmessig, hvor målet er drevet av enkeltmennesker. Det er ikke nødvendig å sette opp store selskaper for å håndtere en slik produksjon, sier han.

Idealtypen innenfor den kreative industrien blir da oftere «kunstneren» enn «arbeidstakeren». Egenskaper som autonomi, frihet, mening, estetikk, selvrealisering og entreprenørånd blir da dyrket, og disse anses som i motsetning til rigiditeten i (store) arbeidsorganisasjoner. På generelt grunnlag mener han at vi nå ser en tendens til at det blir flere kontraktører, men det er også fakta som peker i en helt annen retning. For antall selvstendige håndverkere går nå ned og flere blir ansatt i større sammenslutninger eller kjeder. Det kan gjøre disse tjenestene dyrere, men samtidig være bra for samfunnet ved at det sannsynligvis blir mindre svart arbeid, og kundene får mer profesjonelle aktører å forholde seg til. Dersom håndverkerne blir arbeidstakere i stedet for selvstendig næringsdrivende, vil også dette utløse sentrale rettigheter for dem.

–Men generelt ser vi nå at det er en tendens til at tilknytningsformen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker blir mer variert. Det kan svekke den frem til nå mest vanlige relasjonen mellom partene. Vi kan dermed ikke se bort fra at økningen i enkeltmannsforetak dermed er en endring i tilknytningsformer i arbeidslivet, hvor arbeidsgivere fraskriver seg ansvaret som arbeidsgiver, og overfører kostnadene og risikoen dette innebærer over på arbeidstakeren som da i stedet blir selvstendig næringsdrivende. Dette har for eksempel skjedd i stor utstrekning i Østerrike. Som en følge av det samme antar vi at det også kan bli flere tilbydere innenfor arbeidsformidling, som Manpower og Adecco. Når det markedet øker vil man også automatisk få et fordyrende mellomledd, sier han. 

 

 

 

 

 

siste kommentarer