• Countryfestivalen Seljord, som arrangeres i slutten av juli hvert år, kan vise til god økonomi og overskudd.  

    Foto:

    Countryfestivalen i Seljord.

Festivaløkonomien: Mer fest enn fadese

05.06.2014 - 11:54
Seksjoner: 

I 2008 hadde Quart-festivalen opparbeidet seg dundrende underskudd, og endte i konkurs kort tid før festivalen skulle arrangeres.

Det gjorde universitetslektor Stine Rye Bårdsen ved Universitetet i Agder nysgjerrig: Hvor ille står det egentlig til med festivaløkonomien i Norge? Går festivalledelsen stort sett rundt med penger og fakturaer i plastposer?

– For mange av oss er radioprogram og avisbilag om festivaler blitt en del av sommerfølelsen. Like sikre er også medieoppslagene om den traurige økonomiske situasjonen for festivalene, sier Bårdsen til forskning.no. Hun tar nå en doktorgrad i økonomistyring ved Norges handelshøyskole.

Halvparten med overskudd

Da hun begynte å lete seg fram i Brønnøysundregistrene for å finne ut mer av festivalenes økonomi, ble hun for det første overrasket over at det faktisk var mange festivaler som hadde levert årsregnskap. Da hun begynte å se nærmere på 60 festivaler som hadde levert årsregnskap ble hun enda mer overrasket. Omtrent halvparten av festivalene i utvalget gikk med underskudd. Den andre halvparten gikk med overskudd.

Noen går også svært bra økonomisk. Countryfestivalen i Seljord, som ble etablert på slutten av 1990-tallet, har gått med solide overskudd i alle år. Festivalen har hatt et overskudd på opp mot 6 millioner kroner på det meste. I følge regnskapene er festivalen organisert som et aksjeselskap og betaler ut utbytte. Også Øya-festivalen i Oslo kan vise til gode tall i perioden fra 2005 til 2012. Sildajazz i Haugesund har gått jevnt over dårlig økonomisk i alle år. Hove-festivalen, som startet i 2007 er også en festival som med årene har fått solid økonomi. Etter konkursen i 2008 gitt de i pluss hvert år fra 2010 etter at hadde startet opp igjen.  

På tross av at mange festivaler går dårlig, er det så å si ingen som har forsvunnet i den perioden forskeren har studert dem.

– De fleste av de som gikk konkurs, dukket opp igjen året etter. Det tyder på at festivalene anses som viktige for stedet de arrangeres på. Det er stort sett alltid noen som er villige til å redde dem, sier Stine Rye Bårdsen til forskning.no.

Den årlige omsetningen blant de 60 festivalene i regnskapsårene 2005 til 2010, varierer fra i underkant av en halv million til i overkant av 44 millioner. Gjennomsnittsfestivalen går litt i pluss og har en omsetning på i underkant av 10 millioner kroner. Rundt 70 prosent av inntektene er egeninntekter, altså ikke offentlig støtte, forteller Bårdsen.

 

 

siste kommentarer