• Peter Handke, vinner av årets internasjonale ibsenpris.

    Foto:

    Bjørn Kjetil Undem.

Ibsen for manges øyne

20.03.2014 - 14:57
Seksjoner: 

Selve prisen, som ble innstiftet av og er finansiert av Kulturdepartementet, vil bli utdelt under årets er Ibsenfestival i Oslo i september. Prisen skal «honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjon innenfor kunst og kultur, som har gjort en ekstraordinær innsats i Ibsens ånd». I Ibsens ånd har vært tolket bokstavelig når så radikale og banebrytende regissører som Peter Brook og Heiner Goebbels er blant vinnerne. «Opprøreren Ibsen, som avslører makten i gamle holdninger (gjengangere!), og maner til frigjøring fra dem, er fremdeles en farlig dikter», skriver tidligere kulturminister og daværende styreleder i Ibsen-jubileet i 2006, Lars Roar Langslet i forordet til boken Ting om Ibsen.

Peter Handke er født i Kärnten i Østerrike og studerte jus inntil han fikk antatt sitt første romanmanuskript i 1965 (Die Hornissen, 1966), samme år som teaterstykket Publikumsbeschimpfung (Publikumsutskjelling) ble satt opp. Han har siden gitt ut mer enn tretti fortellinger og prosaverk og skrevet en rekke teaterstykker og filmmanus, deriblant manuset til Wim Wenders’ kjente og prisbelønte Der Himmel über Berlin (Himmelen over Berlin eller Lidenskapens vinger, 1987). Han har vunnet en rekke internasjonale priser for sitt forfatterskap og regnes i dag som et av de store navnene i Europeisk litteratur. Han får prisen blant annet for «et livsverk som er uten sidestykke hva gjelder formell skjønnhet og briljant refleksjon» og videre: «Hvis Ibsen var den mønstergyldige dramatikeren i den borgerlige epoke, som ennå ikke er avsluttet, er Peter Handke utvilsomt teatrets betydeligste epiker.»

Øverste hylle

Juryen har dermed, som i fjor, plukket en vinner fra øverste hylle av dramatikere som nå er gjengangere på internasjonale teaterscener og festivaler. Den ene av de to tyskerne som sitter i juryen, Thomas Oberender, direktør for Festspillene i Berlin, understreker Ibsens unike universalitet.

-For oss tyskere er Ibsen like mye tysk som har er norsk i den forstand at vi helt og fullt kjenner oss igjen i de temaene han tar opp og som er stadig like aktuelle, sier han til Kultmag. Oberender har selv skrevet flere skuespill og bøker og har tidligere vært sjef for velrenommerte Festspillene i Salzburg og involvert i gjennomføringen av det europeiske kulturbyåret i Ruhr i Tyskland i 2010.

Ibsen innså etter hvert at det største dramaet lå i de nære ting og relasjoner mellom mennesker. Her mener Oberender at han etablerte en helt ny form for dialog.

-I en slik kontekst kan Ibsen bli tolket og oversatt på nytt og på nytt. Det ligger uendelig mange lag i hans diktning, som angår veldig mange mennesker over hele kloden. – Derfor blir han levende og er mulig å tolke på nytt for stadig nye generasjoner fortolkere, som Vegard Vinge og Ida Müller, sier han.    

Under Festspillene i Bergen i 2009 skapte de skandale med sin tolkning av Vildanden. Klokken 02.40 24.mai, etter ni timer, hvor man fortsatt var i første akt og fire timer på overtid, grep festspilldirektør Per Boye Hansen inn og stoppet forestillingen. Da var en tredjedel av de 180 tilskuerne igjen i salen.

-Jeg mener Ibsen har en underliggende spiritualitet, som man også finner hos forfattere som Göethe og Thomas Mann, sier Oberender.   

Merkevare

Samtidig er den «kulturelle merkevaren» Henrik Ibsen blitt stadig mer aktuell. Ferdigstillelsen av Ibsen-museet i 2006 i Ibsens leilighet i Arbinsgt. i Oslo var i så måte en milepæl.   

-Ibsen er en inspirator for samtidskunst over hele verden, uttalte Bentein Baardson, direktør for jubileet Ibsen 2006 til Kultmag.

Med økende satsing på kulturturisme falt det derfor mange tungt for brystet at Norge «kun» avsatte  36,5 millioner kroner til jubileet, av et totalbudsjett på 70 millioner kroner. Den andre halvparten kom fra Fritt Ord og Anders Jahres stiftelse. Jubileet omfattet blant annet en oppsetning av Peer Gynt i Egypt. Men der den danske stat brukte 152 millioner kroner på H.C. Andersen-jubileet, Wien brukte 240 millioner på Mozart og spanjolene 250 millioner på sin nasjonalhelt Don Quijote, var dette  småpenger. Det var også liten drahjelp fra næringslivet.

Jubileer og events gripes nå begjærlig av byer, kommuner og regioner på jakt etter merkevarebygging og nye inntekter. I en global konkurranse om arbeidsplasser og investeringer er stedenes attraktivitet og komparative fortrinn det som til slutt er utslagsgivende.

Mozart-navnet er i dag blant verdens 50 sterkeste merkevarer, og det omsettes årlig Mozart-relaterte produkter for 35 milliarder kroner. Dette inkluderer både Mozartkuler og en og annen CD, men også andre must-haves som fiolinformede pølser og en BH som spiller ”Eine kleine Nachmusik” når man løsner på hempene. I Mozarts hjemland har Østerrike har man ikke vært fornøyd med én feiring. Både fødsel og død har vært markert, gjerne flere ganger, bare tallet har vært rundt nok. Det første internasjonale Mozart-maratonet utspant seg i 1956, da Mozart fylte 200 år. Det ble fulgt opp med Mozartfest i 1991, da det hadde gått 200 år siden hans død. Og i 2006 var det klart for å markere hans 250-års dag. Alder er med andre ord intet hinder for en sterk merkevare.

I forskningsrapporten ”In search of the Experience Economy” fra Nordic Innovation Centre, forsknings,- og analyseavdelingen til Nordisk Råd, viser at 19 utvalgte arrangementer i noen utvalgte nordiske byer hadde en økonomisk effekt på 172 mill. Euro, eller nærmere 1.5. milliarder norske kroner, og omregnet genererte nærmere 1.300 nye jobber. Rapporten slår fast at event er en betydelig vekstfaktor i opplevelsesøkonomien.

– Det er meningsløst å ha et Ibsen-jubileum når man ikke satser mer på å få oppmerksomhet, uttalte  danskenes PR-ansvarlig for H.C Andersen-jubileet Christian Have til Kultmag.

Årlig oppføres det nå godt over 150 Ibsen-forestillinger rundt i verden. Det flunkende nye «Ibsen-arkivet» og søkemotoren Ibsen stage, som lanseres i neste uke, vil til enhver tid kunne fortelle hvilke oppsetninger som har vært oppført når og hvor. Da vet vi hvor Ibsen befinner seg på kartet.   

Juryen består av:

Per Boye Hansen, operasjef for Den Norske Opera og Ballett (leder)

Hanne Tømta, teatersjef ved Nationaltheatret

Sir Brian McMaster, tidligere direktør for Edinburgh-festivalen

Thomas Oberender, direktør for Festspillene i Berlin

Christiane Schneider, direktør for Münchener Kammerspiele

Roman Dolzhanskiy, sjefsdramaturg ved Theatre of Nations i Moskva og kunstnerisk leder av New European Theatre festival

Therese Bjørneboe, journalist og teaterkritiker


Tidligere vinnere av Den internasjonale Ibsenprisen

Navn År
Peter Brook  2008
Ariane Mnouchkine 2009
Jon Fosse    2010
Heiner Goebbels   2012

               

   

                 

       

 

 

 

siste kommentarer