• Vemork kraftstasjon i Rjukan i Tinn kommune. Bygget i 1911 av Norsk Hydro er ett av de meste kjente byggene som markerer starten på Den industrielle revolusjon i Norge. Rjukan er nå på full fart til å på bli opptatt på UNESCOs prestisjefylte Verdensarvliste. 

    Foto:

    wikipedia commons

Ingen gullgruve med verdensarv

13.03.2014 - 12:37
Seksjoner: 

UNESCOS Verdensarv, som ble opprettet i 1972, teller nå 981 steder, både natur og kulturrelaterte, verden over. Før sommeren ble 19 nye steder før opp på listen. Neste år vil den sannsynligvis passerer 1000 steder totalt. Den inneholder noen av verdens mest meste kjente kulturdestinasjoner som Den kinesiske mur, Machu Picchu, Frihetsgudinnen i New York, Påskeøya, Stonehenge, Great Barrier Reef, Taj Mahal, gamlebyen i Praha og Krakow, pyramidene i Giza og Dahshur, Akropolis osv. Norge er foreløpig inne med syv steder, men søker altså om opptak av Rjukan/Notodden og Vikingearven i 2014.

Tall Kultmag har hentet inn viser at verdensarvstatus på Røros gir nå godt over 100.000 flere overnattinger per år hvor den målbare effekten, det vil si inntekten fra besøkende, er et bidrag på syv prosent av total økonomisk aktivitet. Vegaøyan på sin side har nå 30.000 besøkende årlig. For de andre norske verdensarvstedene - Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke, Helleristningene i Alta, Vestnorsk fjordlandskap og Struves triangelkjede – har det ikke vært mulig å hente inn sikre tall.

Norge har, gjennom Riksantikvaren, som er et fagdirektorat under Miljøverndepartementet, gjennomført et større Verdiskapningsprogram og prosjektet Leve med Kulturminner, hvor de legger mer og mer vekt på hvordan en slik utnevning kan bidra til verdiskapning gjennom nye inntekter og arbeidsplasser. Dette har spesielt vært relevant for byer som Rjukan, Notodden og Odda, hvor den tradisjonelle industrien basert på billig vannkraft er blitt avviklet siden 80-tallet, men uten å bli erstattet av annen tilsvarende industri i samme omfang. En tidligere stolt industriarbeiderkultur – som også gav gode skatteinntekter til byene – er snudd til en negativ utvikling uten fremtidstro. Folketallet har sunket jevnt med avviklingen av industrien; siden storhetstiden har befolkningen på Rjukan blitt redusert med 2/3 tredjedeler fra nærmere 12.000 til dagens 3277.

Men på tross av stor usikkerhet om den reelle verdiskapningen velger ordførerne på Rjukan og Notodden å være superoptimister i forhold til hva en utnevning kan skape av ny næring, inntekter og arbeidsplasser, selv om de er forsiktige med å angi noen tall. 

Hårete mål

-Vi har store forventninger til dette, det er stor tverrpolitisk enighet, vi har befolkningen med oss og vi er nå veldig innstilt på å få til reell verdiskapning, sier ordfører på Rjukan i Tinn kommune, Steinar Bergsland (H). – Når vi ser hva de har fått til på Røros og andre steder, mener jeg vi – sammen Notodden – har det som skal til for å skape en helt unik attraksjon som vil ha interesse langt utenfor Norges grenser, sier han.

Rjukan-Notodden sees i sammenheng fordi begge byene, som helt eller delvis ble grunnlagt med utgangspunkt i produksjonen av kunstgjødsel, har tydelige industriminner etter produksjonen, som varte helt opp til vår tid. Riksantikvaren har allerede bevilget støtte til restaurering av de to fergene som gikk i rute med jernbanevogner mellom Tinnoset og Mæl, en strekning på 30 km. Hele jernbanene går fra Rjukan ned til Notodden fra Tinnoset, den såkalte Tinnosbanen.

I søknaden til UNESCO-kommisjonen vektlegges nå historien omkring og innovasjonen til industripionerene Kristian Birkeland (1867–1917) og Sam Eyde (1866–1940), grunnleggerne av Norsk Hydro, som skulle bli Norges viktigste internasjonale industrifyrtårn i en årrekke. Birkeland-Eyde-prosessen gjorde det mulig å produsere nitrogendioksid til bruk i gjødsel, bedre kjent som kunstgjødsel. Produksjonen startet ved Notodden Salpeterfabrikker i 1905. Begge byene har ifølge Riksantikvaren betydelige og godt bevarte industriminner.

- Jeg mener vi har mye arkitektur og historie av høy kvalitet. Fergene blir nå restaurert, det samme blir jernbanen. Etter at kommunen gjenåpnet Krossobanen for noen år tilbake (gave fra Hydro i 1928 og Nord-Europas førte taubane red.anm.), har den hatt en besøksøkning på 40 % i år, sier ordføreren. 

For det kan ligge til dels store summer i å forvalte historiske kulturminner på en forsvarlig og bærekraftig måte, hvor man også tenker verdiskapning. Derfor har pågangen for å bli tatt opp som nytt verdensarvsted øket betydelig de senere årene, særlig fra utviklingsland. Å komme på denne listen kan bety en helt ny hverdag med en voldsom økning i turistinntekter, i noen tilfeller opp mot 60 prosent ifølge turistindustriens egne tall. UN World Tourism Org., et FN-organ, hevder kulturturismen nå vokser med mellom 10 og 15 prosent årlig, og er den raskest voksende nisjen innenfor turistindustrien. Å stå på UNESCOS verdensarvliste vil derfor i dette segmentet bety å spille i turismens elitedivisjonen. I Europa er det Spania, Italia og Frankrike som har flest steder inne på listen.

Derfor stiller nå UNESCO, politikere, statsråder, ordførere, turistsjefer med flere stadig oftere spørsmålet: virker det?

Tja…!

Svaret er både ja og nei: det virker veldig bra for noen få, ganske bra for noen flere, litt for noen flere, men for de aller fleste genererer kulturarvstatusen overhodet ingen ting.

I Norge er det nå gjort flere studier, men hvor de fleste har et ikke-kvantitativt perspektiv. UNESCO internasjonalt gjorde en større kartlegging i 2009, UNESCO World Heritage Site. Research and analysis of the socio-economic impact potential (Rebanks Consulting Ltd and Trends Business Research Ltd). I rapporten, som forsøkte å kartlegge de sosioøkonomiske effektene av verdens kulturarv, var konklusjonen nedslående: den samlede økonomiske effekten av alle stedene på listen (i 2009) var mellom 0-3 prosent. "Mellom 70 og 80 % av stedene gjør litt eller ingenting for å skape direkte økonomisk avkastning av utnevnelse…ikke fordi de ikke klarer - de gjør ganske enkelt ikke noe forsøk", står det i rapporten. Basert på dette ble de viktigste funnene inndelt i følgende kategorier:

  • Feiring: Steder som ser på utnevnelsen som en anerkjennelse av verdenssamfunnet. Deres kulturarv er viktig og fortjener en plass i verdens arv.
  • SOS: Steder som står i fare for å bli ødelagt. En utnevnelse vil sørge for at verdenssamfunnet "overvåker" stedet og sørger for at det overlever.
  • Markedsføring/merkevarebygging: Nasjonale/lokale myndigheter ser et kommersielt utviklingspotensiale.
  • Place Making katalysator: Bruker utnevnelsen i en storstilt stedsutvikling med tanke på økonomisk utvikling og regenering av regionen/området. (Rjukan-Notodden vil være i denne kategorien).

Men denne innstillingen har endret seg dramatisk med årene, og fra midten av 1990-tallet har antallet steder som ønsker å få til verdiskapning øket betydelig, spesielt i Europa, Nord-Amerika og Austral-Asia.

Rapporten hevdet at med noe mer effektiv markedsføring hvor man bruker Verdensarvstatusen bevisst, ville det være fullt mulig å få langt flere besøkende. For eksempel vil en økning på 1 % flere turister til verdensarvstedet The Lake District, et fjellområde i Cumbria i Nordvest-England med mange innsjøer som har 8-9 millioner besøkende hvert år, gi en effekt opp mot 200 millioner kroner.

Spørsmålet er hva Norges Verdensarvsteder har klart å skape av konkret verdiskapning.

Flere veier til Vega

For Vegas del førte verdensarvstatusen til en seksdobling i antall besøkende fra 5 til 30 000 kr. Men statusen falt i tid sammen med Himmelblåserien og TV-serien trakk også mange turister til Ylvingen og Vega.

-Nå er jo serien gått mer i glemmeboka, men de høye besøkstallene fra 2010 har vi fremdeles, sier Rita Johansen, daglig leder og verdensarvkoordinator for Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv i Lofoten. - Om lokalsamfunnet ikke er engasjert, så skjer det også lite. For Vegas del var det et lokalt initiativ for å få verdensarv og lokalsamfunnet har vært engasjert hele veien; både politisk og næringsmessig, sier hun.

Vega var en av fire norske destinasjoner som var pilotkommuner i prosjektet Bærekraftig Reiseliv 2015 i regi av Innovasjon Norge og verdiskapingsprogrammet knyttet til kulturminner i regi av Riksantikvaren. Vega, som ligger på Helgeland i Nordland fylke og består av rundt 6 500 øyer, holmer og skjer, ble verdensarv i 2004.  Begrunnelsen var den særmerkede og eldgamle måten fiskerbønder har greid seg i tusenvis av år i harde omgivelser, blant annet gjennom sanking av edderdun.

Tall fra Transportøkonomisk Institutt (2010) fremskaffet i forbindelse med prosjektet Bærekraftig reiseliv, viste at reiselivsnæringen på Vega nå bidrar med rundt 50 millioner kroner per år og skaper 50 – 60 arbeidsplasser. De viktigste næringsgrenene i kommunen er jordbruk, fiske og lokal tjenesteyting.

-Lokalt har vi vært opptatt av at ringvirkninger og verdiskaping ikke bare handler om økonomi, men også den kulturelle, sosiale og miljømessige verdiskapingen. Vi har gjennom statusen fått styrket lokal stolthet og identitet, stadig større deler av kulturlandskapet og bygningsarven blir tatt vare på – og vi har fått en tredobling i antall hekkende ærfugl, mengde dun og lokale som er engasjert i arbeidet med å ta vare på ærfugltradisjonen, sier Johansen.

Hun mener dette er en svært viktig verdiskaping som kanskje ikke gir så store økonomiske ringvirkninger i første omgang, men som på lengre sikt både kan bidra til større attraktivitet som besøksmål, men enda viktigere at unge med tilknytning til Vega ser muligheter for å utdanne seg innen forvaltning, forskning og formidling og komme tilbake for å arbeide der.

– Vårt mål er at Vega kan bli et kunnskapssenter, slik forvaltningsplanen peker på, sier hun.

Men foreløpig har ikke utviklingen gått helt slik Vega kommune hadde håpet på. I følge SSB/Kostra har Vega nå 1256 innbyggere, et tall som har sunket jevnt og trutt i alle årene etter Den andre verdenskrig da det var oppe i det dobbelte. I 2004, det året Vega fikk verdensarvstatus, var folketallet 1400. Det er dermed lite som tyder på at verdensarvstatusen foreløpig har snudd befolknings-nedgangen.

Bergstaden drar og tar

I rapporten Verdiskapning og kulturminner (ECON/Pöyry, 2009), en analyse av kulturminner og verdiskapning på Røros bestilt av Norsk institutt for kulturminneforskning, fremgår det at kulturminnene på Røros er avgjørende for at en betydelig andel av de tilreisende til Røros faktisk drar dit. "Vi konkluderer med at 60 prosent av dem som drar på ferie/fritidsreise til Røros gjør det på grunn av kulturminnene, og at 30 prosent av konferanseovernattingene på hoteller på Røros kan tilskrives kulturminnene", skriver forskerne. De mener at kulturminnene i byen har en direkte samlet effekt på 7 prosent i forhold til sysselsetting og inntekter til Røros. Det gir blant annet over 100.000 flere overnattingsdøgn i året.

- For oss har denne statusen betydd enormt mye. Fra en treg start de første årene er det nå en kollektiv  omfavnelse av Røros som verdensarv og hvilke muligheter det gir, sier utviklingssjef i Destinasjon Røros, Hilde Bergebakken. – Vi bruker derfor nå vår status veldig aktivt og ser at det genererer besøk og merinntekter. Det er fullt mulig å leve med kulturminner, og i dag vil jeg si det så sterkt at dette er vår viktigste kapital, sier hun.

I Econ-Pöyry rapporten fremkommer det at verdensarvstatusen har langt større betydning blant utenlandske turister enn det har blant nordiske. Dette er noe som også blir bekreftet av andre rapporter, blant annet en Synnovate-rapport fra 2009 på oppdrag av Innovasjon Norge. "Smale" og umiddelbart lite åpenbare kulturminner/attraksjoner i forhold til folks vanlige forventninger, treffer i første omgang et tilsvarende "smalt" publikum internasjonalt. Det er i denne kategorien Rjukan-Notodden vil befinnes seg. 

Folketallet på Røros, som fikk verdensarvstatus i 1981, har hatt en svak, men jevn økning siden tidlig på 1990-tallet. Sammenlignet med andre tettstedskommuner på det indre av Østlandet har Røros hatt en gunstig folketallsutvikling.

Selv om den konkrete verdiskapningen knyttet til kulturminner generelt kan være vanskelig å få øye så finnes den. En evaluering av Miljøverndepartementets Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet gjennomført av Nordlandsforskning og Telemarksforskning, viser at programmet blant annet resulterte i 124 årsverk, 66 nye private virksomheter, 9 nye offentlige virksomheter og 16 nye frivillige virksomheter. Forskerne har fulgt programmet fra starten i 2007 og fram til i dag.

- Flere av Verdiskapingsprogrammets pilotprosjekter har tatt kulturarven aktivt i bruk i merkevare-utforming og omdømmebygging, skriver forskerne i sluttrapporten. Flere av pilotprosjektene rapporterer at Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet har fungert som katalysator for å utløse andre ressurser både regionalt og lokalt.

Ja, vi er klar over det

Med så mye kulturell prestisje og så mye penger knyttet opp til restaurering, vedlikehold og drift av stedene, er manglende dokumentasjon omkring disse problemstillingene noe UNESCO er fullt klart over og arbeider med.

- Vi har i mange år arbeidet med utvikling i og rundt verdensarvsteder gjennom bærekraftig turisme, som et viktig verktøy for økonomisk utvikling og verdiskapning. Det ble også løftet frem i sluttdokumentet etter Rio + 20, sier assisterende direktør ved UNESCOS Nordic World Heritage Foundation kontor (NWHF) i Oslo, Ole Søe Eriksen.

Her har UNESCO samarbeidet tett med blant andre UN World Tourism Organization. Søe Eriksen mener potensialet for økonomisk vekst også må sees som en motivasjonsfaktor for lokalsamfunn og myndigheter i tillegg til verneverdiene man søker å beskytte.

-Turismen fører med seg mange muligheter men også en lang rekke utfordringer som må møtes, ikke minst i verdensarvsammenheng, der en hovedutfordring er den manglende koblingen mellom verneverdiene og bærekraftig turisme. Dernest er mangel på relevante data og informasjon som er spesifikk for verdensarv, men samtidig nyttig på tvers av sektorer og dermed kan inkludere hele bærekraftbegrepet, en utfordring, sier han.

Stor usikkerhet til tross om hva en slik status kan føre til, velger ordfører på Notodden, høyremannen Jørn Christensen, som sin ordførerkollega på Rjukan, å tro på mulighetene.

-For Notodden vil nok dette har et mye større omfang enn folk flest er klar over. Samtidig synes jeg vi nå er godt samsnakket med Rjukan og klare for dette. Det er vel første og siste gang vi har anledning til å bli en del av verdenshistorien, sier han.

Norges verdensarv per dato

              

Sted Opptatt år
Bryggen i Bergen     1979
Urnes stavkirke    1979
Helleristningene i Alta   1980
Bergstaden Røros 1981
Vegaøyan 2004
Vestnorsk fjordlandskap - Geirangerfjorden og Nerøyfjorden  2005
Struves triangelkjede – fire norske punkt   2005

Norske kandidater fremmet i januar 2014

Sted Tidligst opptak
Notodden-Rjukan   2015
Vikingearven   2015

Norges kandidater på den tentative listen

Sted Fremmes når
Lofoten  Er under vurdering        
Svalbard       Er under vurdering

 

                                                                 

                                       

 

 

 

 

 

siste kommentarer