• Fisketorget på Bryggen i Bergen er en av hovedattraksjonene i byen. Bergen nådde ikke opp med sin søknad om å bli UNESCO Creative Citiy Gastronomy i år, men mat som næring, kultur og opplevelse vil uansett være viktig for byen. 

    Foto:

    WikipediaCommons. 

Ingen norske byer nådde opp

09.12.2014 - 09:29
Seksjoner: 

Det var i januar i år at Lillehammer, Tromsø og Bergen søkte om å bli Creative City for henholdsvis litteratur (Tromsø og Lillehammer) og gastronomi (Bergen). Mandag kom svaret fra UNESCO: 28 byer fra 19 land har nå fått den ettertraktede tittelen som UNESCO-Creative City, som fra før består av 44 byer innenfor litteratur, film, musikk, håndverk, design, media-kunst (Media Arts) og gastronomi, som er de syv kreative områdene. Finlands hovedstad Helsinki nådde opp i kategorien design.

Östersund i Sverige ble utnevnt til Creative City Gastronomy i 2010, mens Reykjavik fikk status som litteraturby i 2011. Formålet med UNESCO Creative City er at byene gjennom samarbeid og utveksling skal arbeide mot en felles forståelse av kulturelt mangfold og bærekraftig urban utvikling, hvor de bruker statusen og sin nye kunnskap til å satse på kreative næringer og kulturturisme.

I Bergen kommune, som søkte sammen åtte andre aktører i regionen, blant annet Hordaland Fylkeskommune, Bergen Reiselivslag, Fiskeridirektoratet og Fiskeriforum Vest, er man skuffet.

- Det er klart vi er skuffet. Vi har lagt ned mye arbeid i UNESCO-søknaden og mente selv vi hadde en god søknad. Vi har hele tiden sagt at uavhengig av søknaden, vil vi jobbe videre med å løfte Bergen som matby. Det vil vi fortsette med, sier næringsbyråd i Bergen kommune, Helge Stormoen (Frp).

I denne omgang var det Florianopolis (Brasil), Shune (Kina) og Tsuruoka (Japan) som fikk status som gastronomibyer i UNESCO-samarbeidet. 

I forbindelse med søknaden uttalte næringssjef i Bergen kommune, Elin Sjødin Drange, at målet ville være å «forsterke Bergen og regionen som gastronomiby og gastronomisk reisemål».

Bedre kommersielle forankring

Også på Lillehammer mente man at man hadde en sterk søknad med utgangspunkt i Norges tre Nobelprisvinnere, fokuset på ytringsfrihet gjennom arbeidet som friby for forfulgte forfattere og et sterkt samarbeid mellom utdannings- og formidlingsinstitusjonene på Lillehammer. Festivalsjef i Norsk litteraturfestival på Lillehammer, Marit Borkenhagen, som førte søknaden i pennen på vegne av Lillehammer kommune og fire andre aktører, mente dette både kunne utvikle Lillehammers status som litteraturby og øke attraktiviteten, samt skape arbeidsplasser knyttet til kultur og turisme. Nå sier hun dette:

-Selvfølgelig er dette synd, men samtidig tenker jeg at prosessen har vært veldig nyttig for oss likevel, sier Marit Borkenhagen. –Vi har knytte mange kontakter på veien, og vi registrerte at alle de nåværende litteraturbyene ønsket oss inn i nettverket, men det var altså ikke nok. Før vi kan bestemme om vi kommer til å søke på nytt, er vi helt avhengig av å se begrunnelsen for avslaget, sier hun.

Også styreleder i Ordkalotten litteraturfestival i Tromsø, Ruben Moi, er skuffet over avgjørelsen.

-Men nå må vi se fremover og gjøre en bedre jobb til neste runde. Jeg mener det ikke er noen tvil om at vi har mye å by på litterært og kulturelt, men at søknaden savnet noe på den økonomisk/ kommersielle siden, at vi må fokuserer mer på det i fremtiden, sier han. – Jeg ser at vi har en utfordring med å bli flinkere til å få med oss støttespillere fra det private næringsliv. Her har vi rett og slett ikke vært gode nok.

Han mener deres søknad var sterk på nettverksbiten. Han sier at frem til neste søknadsfrist hadde det vært supert om de norske søkerne, sammen med UNESCO-kommisjonen i Norge, kunne utveksle erfaringer og prioriteringer.

-Jeg er helt overbevist om at vi har alt å tjene på å samarbeide frem mot neste frist, sier han.

UNESCO har så langt ikke gitt noen begrunnelse for avslaget, men hos presseavdelingen i UNESCO i Paris får Ukeavisen ledelse opplyst at dette vil søkerne få etter hvert. Den vil ikke bli offentliggjort. UNESCO vil også invitere de som ikke nådde opp til å sende inn en ny, revidert søknad for eventuelt å bli med i nettverket i 2015. Søknadsfristen er ennå ikke klar, men vil bli offentliggjort i løpet av første kvartal neste år.

-Vi får bare erkjenne at ingen av de norske søkerne nådde opp i denne omgang, men det er ingen grunn til ikke å søke senere, sier leder av den norske UNESCO-kommisjonen, tidligere kunnskapsminister Tora Aasland.

Aasland mener at helt sentralt i vurderingen av kandidatene har vært hva de ulike søkerne kan tilby hverandre i nettverket. Dette har vært vel så viktig som hva den enkelte søker kan oppnå. Hun sier at Den norske UNESCO-kommisjonen vurderte de norske søknadene som gode.

-Etter hvert som dette nettverket blir kjent, er det rimelig å anta konkurransen bli skjerpet. Men jeg ville ikke ha mistet motet etter første forsøk. Jeg kan ikke skjønne annet enn at de norske søkerne fortsatt ligger godt an. Samtidig tror jeg de ved neste korsvei skal være enda mer på tilbudssiden, sier hun.  

Usikkert

Det er foreløpig usikkert hvilken økonomisk effekt en slik status vil kunne gi, men erfaringene fra Östersund har så langt vært ganske lovende. Blant annet har antall overnattingsdøgn gått betraktelig opp, nyetableringer innenfor matfeltet har økt og omtalen i internasjonale medier vært betydelig – i tillegg til besøk av nærmere 100 norske delegasjoner innenfor matfeltet. Sammen med andre regioner arbeider de for å få på plass den store nasjonale visjonen i Sverige: Å bli Europas nye matland. Statusen har skapt mye goodwill i byen.

-Å bli klassifisert som Creative Citiy of Gastronomy har betydd svært mye for oss. Vi har en annen selvsikkerhet, vi er blitt stoltere, vi markedsfører oss på en tøffere måte og vi tror at det finnes en framtid for en middels stor by i midt-Sverige valg, uttalte næringsbyråd Katarina Nyberg Finn i Östersund til Kultmag.

UNESCO har foreløpig ikke noen samlet dokumentasjon av utviklingen og effekten i de ulike medlemsbyene etter statusen som «Creative City».

 

siste kommentarer