• Norsk natur fengsler filmfolk fra hele verden. Fra Disney-filmen Frozen.

    Foto:

    Disney/Filmweb

Isdronning brøyter vei

14.02.2014 - 09:00
Seksjoner: 

Av Dag Yngland

Akershus festning, Nidarosdomen, Bryggen i Bergen, stavkirker, troll, vikingskip, fjordhester - og lutefisk. Det er knapt en norsk klisje som ikke er med i den nye storfilmen til Disney-konsernet. Men forhåndsarbeidet med å finne filmscener (locations) for Frozen gikk raskt og diskret.

– Vi hadde en forespørsel fra Disney da de var i startfasen og sendte deres team rundt i Norge i to uker. Men vi la ikke noe press på dem. De så det de ville, forteller Truls Kontny, daglig lederi Film Commision Norway, et kontor organisert under Norsk Filminstitutt. Hovedoppgaven deres er å «selge» Norge som location for internasjonale filmselskaper, som Disney. 

I filmen har damekoret Cantus fra Trondheim også fått et utstillingsvindu av de sjeldne når de synger åpningssangen i filmen.

Selv om forarbeidet med Frozen var relativt enkelt og ga få direkte økonomiske ringvirkninger i Norge, kan turismeeffekten av filmen bli stor. Etter snaue tre måneder på kino ligger den an til å bli Disneys største animasjonssuksess siden Løvenes Konge og Finn Nemo. Og filmen går nå godt over hele verden og kommer allerede i mars på nett og dvd. Innovation Norway har allerede merket en mangedobling av antall klikk på sin turistportal i USA etter filmens premiere. 

Noe av effekten kan også skyldes Ylvis-­brødrene. Deres revevideo har nå passert 350 millioner klikk på You Tube. Hvis bare en prosent eller to av Ylvis-klikkerne tar turen til Norge i sommer vil norsk reiseliv ha mer enn nok å gjøre fremover. Nå er også norske myndigheter for alvor på ballen.

– Norge som merkevare er godt innarbeidet. Det gjøres mye bra og det skal vi bygge videre på. Men vi kan se mer på hvordan hvordan vi kan bruke midlene bedre og jobbe mer på tvers med ulike bransjer enn før. Kultur er jo også næring. Vi må prøve å motivere norsk næringsliv til å jobbe mer med norske kulturaktører og se nytten av hverandre for eksempel i sin egen profilering i nye markeder. Det er viktig å få næringslivet til å se mulighetene kulturlivet gir. Men vi ikke skal pålegge noen noe, sier statssekretær i Utenriksdepartementet med ansvar for Norgesprofileringen på UDs utestasjoner, Morten Høglund (Frp).  

Han har vært i Berlin for å lære, men kan allerede konstatere følgende: 

– Det er få ting som er så bra til å promotere Norge som merkevare som film. Her er det mulig å gjøre nye ting innen finansiering og promo­tering, men det er for tidlig å si hva. Det er Kultur­departementet som legger premissen for kulturpolitikken, men vi kan bidra til å profilere den ute, sier han.

Italiensk isdrama

For Truls Kontny er filmer som Frozen en sjeldenhet. De fleste henvendelser er mer trivielle og er alt fra naturfilmer og TV-serier til korte reklamesnutter. Når Kultmag møter ham under Filmfestivalen i Berlin, pleier han kontakter fra hele verden sammen med 300 andre bransjefolk fra norsk filmbransje. 

Festivalens norske snakkis er filmen Kraft­idioten av Petter Moland – en norsk brøyte­­­bil-western med vakre fjell og skumle mafiagjenger og den svenske verdensstjernen Stellan ­Skarsgaard i hoved­rollen. 

– Berlin er en viktig kontaktplass for oss. Det er først og fremst naturen på Vestlandet og i Nord-Norge som vekker interesse ute. De store oppsetningene med mange statister som i Ringenes Herre på New Zealand er nok mindre aktuelle i Norge, sier Kontny.

Natur er nemlig ikke nok. Skattefritak og produksjonsstøtte er ofte innsatsen i kampen om å få de store produksjonene fra Bollywood eller ­Hollywood. Men Norge har også sine lokkemidler. Filmfondet Film fra Sør er rettet mot samarbeidsprosjekter med land der det er vanskelig å få finansiering som i Afrika og Latin-Amerika.

Varme søker kulde

Film fra Sør-leder, Elisabeth Opdal, har møter med sin brasilianske kollega Marika Kozlovska, som er internasjonal kontakt i Brazilian Film Promotion.

– Skandinavia er eksotisk sett fra Brasil. Norge er spesielt interessant på grunn av SørFond-­ordningen som åpner for samarbeidsprosjekter. Min organisasjon representerer mange forskjellige produsenter. Vi er ikke ute etter en spesiell type film, men søker mer muligheter for samarbeid, sier Marika Kozlovska.

En annen filmskaper som søker kulde og snø er den italienske produsenten og regissøren Simone Orlandi. Han har planer om å lage ­filmen North Pole i Norge. Historien om redningsaksjonen for den italienske luftfartsingeniøren Umberto Nobile i 1928, er bakteppet for dramaet. Det var i sin tid verdens største, internasjonale redningsaksjon i Arktis med1500 mennesker fra syv ulike nasjoner. Den norske polarhelten Roald Amundsen, som tidligere hatt reist med Nobile over Nordpolen, mistet livet i aksjonen.

– Vi regner med å produsere halvparten av North Pole på location. Noen av de historisk relaterte scenene vil helt sikkert bli filmet på ­Svalbard og Tromsø, mens andre deler kan filmes over alt hvor det er snø – om det er i Norge eller Canada. Så det avhenger av vilkårene vi får. Det vi ser etter her er en norsk partner på produsent- og finansierings­siden, sier produsent og ­regissør Simone Orlandi.

Mer kultur i norsk natur

Berlin: Norske reisemål får stadig ros og priser i utlandet, men turistene seiler forbi oss. For nye generasjoner reisende er fjord og fjell ikke lenger nok. Nå skal Norge gjøres mer spennende og lokke gjestene med bedre mat og mer kultur.

Norsk reiseliv har de siste årene tatt solide smeller i sine tradisjonelt største markeder. Tyskland og Nederland. Nedgangen ifjor var på rundt 200.000 gjestedøgn i hvert av disse to viktigste markedene. Samtidig seilte nærmere 3 millioner cruiseturister på over 2000 skip forbi kysten vår. Men de reiser med egen seng og spiser om bord.

– Endringene er dramatiske og noe må gjøres. Vi må satse mer på de gjestene som legger igjen mest penger. Undersøkelser viser at de som kjøper lokal mat og opplevelser knyttet til lokal kultur og historie er mest fornøyd med opplevelsen, sa Hilde Charlotte Solheim, direktør for reiseliv og kultur i Virke da norske matprodusenter for et tysk publikum presenterte seg under matmessen Grüne Woche i Berlin i januar.

Ut fra undersøkelsen Incoming 2013, som vurderer fjorårssesongen utfra operatørenes erfaringer, beregnes det at turistene hadde et samlet forbruk på cirka 25 milliarder kroner sommeren 2013. Tyskland er det mest betydningsfulle utenlandske feriemarked. To av tre turister i Norge kommer fortsatt fra Europa.

Savner gjestfrihet

Nedgangen av tyske turister i Norge kommer samtidig som tyskerne reiser som aldri før til andre steder. Reiselysten hadde en liten knekk under finanskrisen da bare hver annen tysker planla en lengre reise (50 %), mens det for 2014 er nærmere to av tre (57 %), ifølge den årlige turistundersøkelsen fra Institut für Zukunftsfragen i Hamburg. Undersøkelsen har fulgt tyskernes ferievaner de siste 30 år. 

Tyske turister er viktige for Norge, men det er under en prosent av det tyske markedet som drar til Norge. Det er fortsatt Middelhavets sol og kulturelle varme som lokker mest. Skandinavia oppfattes likevel som et interessant reisemål. Hver tredje tyske turist kunne tenke seg å dra nordover, men de færreste kommer seg av gårde. Så hva bremser turistene?

– Norge oppfattes som vakkert, men dyrt. Det er et sted man drømmer om, men ikke nødvendigvis drar til. Det mangler kanskje også noe av den gjestfriheten man kjenner i sørlige land. Dagens turister vil være tettere og ha sterkere opplevelser enn bare å se på ting. De vil være en del av samfunnet der de er, sier Ulrich Reinhardt, vitenskapelig leder ved Institut für Zukunftsfragen.

Denne ordskyen viser et utvalg av hva turistene forbinder med Norge (større ord = mer brukt):

Kilde: «Incoming 2013»

 

siste kommentarer