• Det snart to år gamle Litteraturhuset i Bergen er blitt en institusjon i byens kulturliv. Nå vil de gjerne ha litt drahjelp fra Staten. 

    Foto:

    Wikipedia

Kamp om litteraturpengene

23.05.2014 - 13:23
Seksjoner: 

Høsten 2013 fikk litteraturhusene i Oslo, Bergen og Fredrikstad en bevilging over Kulturrådets post 74 på henholdsvis 3, 1 og 0.5 millioner kroner for 2014. Støtten ble gitt for ett år. Fristen for å søke støtte for 2015 er 1. juni. Alle tre husene bekrefter over for Kultmag at de nå kommer til å legge inn en søknad.

-Vi har allerede klart å få på plass de private pengene. Kommunen og fylket har også vært med fra starten. Vi har bevist at Litteraturhuset er liv laga, og mener at Staten må bidra med sin del, sier daglig leder for Litteraturhuset i Bergen, Kristin Helle-Valle

Hun har nettopp sendt søknader om driftsstøtte til Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune, hvor hun søker om en treårig driftsstøtte (2015,-16,-17) med begrunnelse i at de nå er en viktig kulturinstitusjon som er kommet for å bli.

-Vi fyller et behov i byens og regionens kulturfelt. Vi er blitt en ny og viktig institusjon i Bergen, sier hun.

Av budsjettet for 2015 (-16 og -17) legger hun opp til 25 % offentlig finansiering, 50 % privat finansiering (bekreftet) og 25 % egeninntekt gjennom utleie og billettsalg. De arbeider nå med å få Hordaland fylkeskommune til å øke sin bevilgning fra 500 000 til 1 mill, noe den politiske ledelsen har signalisert at de ønsker å få til.

Hun sier at huset nå brukes av «alle» i byen – både fra kultur og næringsliv. Beleggsprosenten på arrangementene er høy. For å få opp egeninntektene kunne det være fristende å øke billettprisen, men der det beveger seg oppover mot 100 kroner, faller oppslutningen markant. Siden åpeingen i februar 2013 har de hatt ca. 600 åpnn publikumsarrangementer og totalt ca. 150.000 besøkende, i tillegg til lukkede arrangementer. Hun mener de dessuten har en økonomisk utfordring med reiser og overnattinger for medvirkende som ofte kommer fra Oslo.

-Jeg mener vi har gjort det Staten legger opp til med mer privat finansiering. Vi hadde de private pengene på plass først. Vi har løst oppgaven. Det skal vi belønnes for!, sier hun.

Ønsker langsiktighet

Litteraturhuset i Oslo fikk i et budsjettforlik i Oslo Bystyre i desember i fjor en engangsbevilgning på 3. millioner kroner etter at kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) først hadde innstilt på 0 kroner. Det var Ap som kjørte frem saken, som med støtte fra Frp ble et forlik. Budsjettet for 2015 skal først behandles til høsten. Det er derfor altfor tidlig å si noe om hvordan Oslo kommune vil forholde seg til Litteraturhuset i hovedstaden, men det er per dato lite som tyder på at byråden, etter at byggingen av nye Deichmanske Bibliotek i Bjørvika i Oslo er godt i gang, har skiftet mening. Han har nå fullt fokus på dette. Denne usikkerheten liker ikke daglig leder i Litteraturhuset i Oslo, Aslak Sira Myhre

-Vi hadde i 2013 et besøkstall på 260.000 og over 1600 ulike arrangement. Det gjør oss til en av de største kulturinstitusjonene i landet. Vi vil søke både Oslo kommune og Staten om å videreføre bidraget fra 2014 i 2015. Det er nødvendig for å sikre Litteraturhusets videre drift, og for å sikre et offentlig bidrag til det offentlig private samarbeidet som Litteraturhuset i Oslo er, skriver han i en e-post til Kultmag. 

Sira Myhre ble fredag 23. mai utnevnt til ny Nasjonalbibliotekar.

Litteraturhuset i Oslo har i 2014 et budsjett på om lag 25 millioner. Av det er cirka 24 prosent, seks millioner, støtte fra henholdsvis stat og kommune. Resten er private midler.

Også Litteraturhuset Fredrikstad, som åpnet 25. januar 2013, en uke før Litteraturhuset i Bergen, bekrefter at de vil søke Kulturrådet om en støtte på 1. million kroner.

Litteraturboom

Det var to år etter at Litteraturhuset i Oslo åpnet sine dører i 2007 at åtte andre byer i Norge, inklusive Bergen og Fredrikstad, begynte å sysle med egne litteraturhusplaner. De andre var Stavanger, Tromsø, Grimstad, Skien og Trondheim. På slutten av 2011 kom Bryne, Nord-Trøndelag, Lillehammer og Odda til. I Kristiansand, som i flere omganger har avvist at de har tilsvarende planer, er det nå nedsatt en arbeidsgruppe. Felles for alle hus og planer er at de skal finansieres gjennom et spleiselag mellom offentlig og privat kapital, hvor påfallende mange ser til nettopp Fritt ord, som startet "litteraturhus-boomen" i Norge da de inngikk en langsiktig leieavtale med statlige Entra Eiendom, og betalte 92,3 millioner for en storstilt ombygging og tilpasning av bygget som i sin tid huset Oslo Lærerhøgskole, i 2006/2007. Ved siden av selve investeringen har Fritt Ord også bevilget en årlig driftsstøtte på 10 millioner siden åpningen i 2007, til sammen 100 millioner til og med 2014.

Selv om Norge i løpet av rekordtid har blitt best i Europa i den krevende litteraturhusdistansen, er dette opprinnelig en tysk idè. Det første litteraturhuset ble etablert i 1986 i Berlin, og totalt finnes det i dag 14 større eller mindre litteraturhus i Tyskland, og antallet vokser stadig. I tillegg til Norge har det de siste årene vært etableringer i Polen, Frankrike, Belgia og Danmark.

De siste årene har daglig leder og gammelkommunist Aslak Sira Myhre i Litteraturhuset i Oslo arbeidet intenst for å få på plass et spleiselag mellom private og offentlige aktører etter at Fritt Ord trapper ned sin årlige driftsstøtte fra 2014. Fritt Ord har vært/er inne med forprosjektmidler i Tromsø, Trondheim, Odda, Bryne og Skien. Etter det Kultmag kjenner til er det Tromsø som nå ligger nærmest realisering av et eget hus, mens Trondheim mer eller mindre har lagt planene i bero.   

Bibliotek som litteraturhus

Dersom Kulturrådet bestemmer seg for å gi støtte til litteraturhusene i Oslo, Bergen og Fredrikstad vil det i god norsk tradisjon utløse krav om tilsvarende støtte fra eventuelle nye tilskudd på litteraturhus-stammen. Fjorårets støtte til litteraturhusene ble gitt under forutsetning av at de samarbeider med folkebibliotekene.

Samtidig er folkebiblioteket både Brage-vinner og budsjettvinner på Statsbudsjettet – og i Oslo kommune, som nå ruster seg til storsatsingen nye Deichmanske som er på plass i Bjørvika i 2016, og det seiler nå opp en debatt om hva biblioteket skal være.

I kjølvannet av den nye bibliotekloven som trådte i kraft i fjor sommer, er det nå stadig flere bibliotek som også vil bli tilgjengelige og populære litteraturhus, slik Litteraturhuset i Oslo er blitt gjennom  massiv gratis eksponering fra NRKs debattprogrammer. Selv om litteraturhusene i Oslo, Bergen og Fredrikstad unisont understreker at de ikke er konkurrenter til bibliotekene, men utfyller og styrker dem, kan det i lengden være en utfordring for politikerne når det kommer til penger. Kulturbyråd Hallstein Bjerckes nei til å støtte Litteraturhuset i Oslo må sees i denne sammenheng. Han ser det ikke som kommunens primæroppgave å støtte et slikt prosjekt med nye Deichmanske på trappene.   Økningen på bibliotekbudsjettet i Oslo er derfor en del av forberedelsene til det nye bygget er på plass. I forbindelse med budsjettpresentasjonen i desember uttalte Bjercke at bibliotekene er ryggmargen i kulturtilbudet til Oslo, og at byrådet vil fortsette å satse på bibliotekene i Oslo. - Det nye Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika blir ikke bare et bibliotek, men et nasjonalanlegg for kultur og kunnskap, uttalte han.

Mange har også merket seg det påfallende kulturelle klasseskillet mellom Litteraturhuset i Oslo og brukerne av byens offentlige bibliotek. Litteraturhusene rennes ned av den kulturelle middelklassen, en gruppe som svært sjelden oppsøker bibliotekene, og vice versa. 

Daværende Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein uttalte i forbindelse med ansettelsen av Kristin Danielsen som ny biblioteksjef for Deichmanske, en ansettelse som skapte mye oppstyr, at mye støy omkring litteraturhus vs. bibliotek i sum kan gavne bibliotekenes rolle og status i Norge.

- All oppmerksomhet omkring bibliotek og litteraturhus er bra. Det bekrefter at bibliotek er litteraturhus, og er bra for bibliotekenes status, uttalte hun til Kultmag.

Samtidig har antall folkebibliotek i løpet av de siste 10 årene sunket fra 951 i 2002 til 744 i 2011. Fra før planlegges det også rundt 40 kulturhus i Norge til en pris av 10. milliarder kroner.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

siste kommentarer