• Kontorfelleskapet 657 i Oslo opplever nå en voldsom vekst. Her ved daglig leder Sigri Sevaldsen (til venstre) og gründer og partner Anniken Fjelberg.  

    Foto:

    657 Oslo.

Kjempevekst for kreativt fellesskap

03.12.2014 - 12:26
Seksjoner: 

Beliggende i en gammel pølsefabrikk like bak de mange eiendommene til Den katolske kirke midt i Oslo, står 657 for det antall kvadratmeter de hadde da de startet opp. Etablert i 2012 av Anniken Fjelberg og Joachim Levin, definerer 657 seg som et «coworkingspace», hvor frilansere, entreprenører og bedrifter primært innenfor kultur- og kommunikasjonsbransjen og andre kreative næringer kan leie seg inn. I tillegg leier de ut lokaler til arrangementer som workshops, utstillinger og foredrag. Felles for medlemmene er at de vil være en del av et fellesskap, hvor da har et budskap å kommunisere. De har nå satt i gang en kartlegging av hvilke bransjer som søker seg til dem. 

-De tre nye etasjene ligger som et tårn, men vil utgjøre en betydelig vekstflate. Vi tror vi kan øke med 50 personer og da er vi oppe 180, men i løpet av 2015 tror jeg vi vil være nærmere 200 her, sier grunnlegger Anniken Fjelberg, som selv driver et kommunikasjons- og reklamebyrå fra lokalene i Fredensborgveien. 

Hva er en ideell størrelse på et firma som velger å leie her?

-Erfaringsmessig blir det trangt om plassen når man blir over seks ansatte. Blir de større er nok ikke våre løsninger de mest optimale.

Hun er overrasket over hvor raskt de har vokst.

Suksess

-Dette har gått over all forventing. Jeg hadde slett ikke forestilt meg at det skulle gå så fort, men desto gledeligere. Når jeg tenker meg om er det egentlig utrolig, sier hun.

Primært er det nettverksbygging som driver nye leietakere inn, hvor de ønsker samarbeid på tvers av fag, sjangre og miljøer som ikke er like dem selv. Fjelberg mener at tilstrømningen til dem er en god temperaturmåler på hvordan det står til med innovasjonskraften i kreative næringer i Oslo. Men det gjelder også hennes bransje, reklame, som nå sliter med små marginer og tøffe tak, som hele mediebransjen. Nå mener hun en helt ny tenkning er på vei inn i store deler av næringslivet.

-Coworking på tvers av bransjer og sjangre er fortsatt nytt, slik delingskulturen er det. Men at man utvider raushet ved å dele erfaringer, kunnskap og nyheter blir mer og vanlig. Det er ikke noen motsetning i det å dele og å drive business. I forbindelse med Oslo Innovation Week stilte Telenor med et kobbel gratis direktør en hel dag til gründere. DNB har startet DNB Oppstartslos, som skal lokalisere og hjelpe gründere frem. Så det er endringer på gang, sier hun.

Delingskultur blir nå oppfattet som det motsatte av den gamle tenkemåten hvor målet var å allokere mest mulig ressurser på færrest mulig. Hun tror ikke dette handler om alder, men ønsket om å skape et brennende engasjement for sin idè eller det man tror på. 

-Både måten å arbeid på og dette med delingskultur mener jeg fyller en funksjon i verdikjeden. Det er jo ikke sånn at en bank skal slutte å være en bank på forretningsmessige vilkår, men det er primært en ny måte å organisere seg på og vil jeg si et helt annet fokus på gründer og entreprenørrollen. Mange nyutdannede ser at vår organisering kan være en smart måte å begynne på, hvor man i fellesskap blir sterkere og bevisst det man kan, sier hun.

Kulturindustri på gjengrodde stier

657 er ett av de siste tilskuddene på denne type samlokalisering i Oslo, hvor man har Mesh og Oslo International Hub fra før. Men utover i det ganske land finnes det nå rundt 16 slike fellesskap i nedlagte fabrikker, såkalte næringshager, som huser kreative næringer, fra Vadsø i nord (Hermetikken) til Mandal i sør (Mandal kulturfabrikk). Den eldste (fra 1981) og største er USF Verftet i Bergen, som  ut over å tilby topp moderne konsertscener også huser rundt 150 kulturnæringsaktører. Alle disse hagene og aktørene er en viktig del av de 75.000 personene som nå arbeider innenfor kreative næringer i Norge og utgjør 4 % av den totale sysselsettingen og rundt 3.2 prosent av BNP. 

På det Kontinentale Europa har etableringen av slike fabrikker vært en tendens i mange år. Trans Europe Halles, startet i 1983, er et europeisk nettverk av uavhengige kulturelle sentre som forbinder banebrytende kulturelle aktører i Moskva, Budapest og Beograd med kreative krefter i blant annet Amsterdam, Helsinki og Berlin. Nettverket har i dag 52 medlemmer, 18 venneorganisasjoner i 29 europeiske land. Nettverket binder sammen mer enn femti flerfaglige og sosialt engasjert medlemssentre over hele Europa, hvor de fleste ligger i bygninger fra industrielle kulturminner og har igangsatt viktige tiltak for å utfordre den etablerte kulturpolitikken.

For å synliggjøre den offentlige kompetanse og kapital som er tilgjengelig i forhold til de ulike fasene en kulturentreprenør står overfor, arbeider Innovasjon Norge og Norsk Kulturråd i samarbeid med Kulturetaten i Oslo Kommune for å lage et kulturnæringskart. Kartet skal etter hvert omfatte alle regioner og kommuner i Norge, og vil ta utgangspunkt i kulturbedriftens livsløp og fungere både som et verktøy for de som jobber innen virkemiddelapparatet og for kulturgründeren. Kartet vil primært være et verktøy for kulturbedrifter med 1–10 årsverk. I august ble det også klart at Høyskolen på Lillehammer i samarbeid med Østlandsforskning, fikk oppdraget med å etablere Norges nye nasjonale kunnskapssenter for kulturnæringen, som har erstattet Arts and Business, som nå er avviklet.

På Bryggen i Bergen

Mange av de samme problemstillingene som 657 møter står også Impact Hub Bergen overfor.

Beliggende i verneverdige lokaler på verdensarvstedet Bryggen midt i Bergen, er Impact Hub Bergen foreløpig rundt 50 leietakere, og del av et større globalt nettverk med nærmere 9.000 medlemmer fordelt på 60 hubber over hele verden. Hver hub er en blanding av events, kurs, debatter og foredrag kombinert med fysiske arbeidsplasser. 

-Jeg vil si at vi får rundt to henvendelser i uken fra folk som er nysgjerrige på hva vi driver med. Jeg har vel en følelse av vi har begynt å få et navn i innovasjons og entreprenørkretser i vår region, sier daglig leder i Impact Hub Bergen, Silje Grastveit.

Samtidig er hun tydelig på at de må være med å bygge en gründerkultur innenfor kreative næringer, hvor Bergen så langt særlig har markert seg innenfor musikk og film. Fremover vil de legge enda mer vekt på utvikling av et høyt faglig nivå; at det fremstår som en aktiv og kompetent læringsarena.

-Å arbeide alene er for flere av disse aktørene faktisk den største utfordringen. I et fellesskap kan de identifisere mange av de samme utfordringene, enten man driver med film eller musikk. Her treffer man folk som har gjort de samme feiltrinnene. Det dreier seg særlig om å utvikle dette til noe folk kan leve av. Det å tilby coaching fra profesjonelle forretningsutviklere har vært en suksess, også fordi man da blir satt krav til, sier hun.

Hun mener at det viktigste er allikevel at Impact Hub Bergen faktisk bidrar til verdiskapning på tvers, hvor ulike gründere med ulike erfaringer gjør at hver enkelt aktør lærer noe nytt og ofte blir tryggere på seg selv og hva de kan. 

-Vi har plass til mange flere. Nå har vi et godt fundament vi kan bygge på, sier hun.

 

siste kommentarer