• Kulturminister Thorild Widvey har noen klare prioriteringer, men det meste er stort sett som før. Noen kulturrevolusjon har det ikke blitt.  

    Foto:

    Ilca C. Hendel

Kommentar statsbudsjettet 2015: Grunnmur, lokalisering og mer privatisering

10.10.2014 - 12:51
Seksjoner: 

«…regjeringens kulturpolitikk skal stimulere til et kulturliv som vokser ut fra et lokalt engasjement. Gjennom bevisst fordeling av midler, ønsker regjeringen å dyrke frem sterke regioner i norsk kulturliv som kan gi flere fagmiljøer større tyngde. Ved å stimulere skapende, kreative miljøer og institusjoner i regionene, ønsker regjeringen å bidra til økt konkurranse og bedre kvalitet i hele kulturlivet», står det i forslaget til kulturbudsjett for 2015.

Totalt er neste års forslag på 12.51 milliarder kroner mot 12.24 for inneværende år. Midlene er foreslått fordelt slik:

 

Område     2015      2014
Samfunn og frivillighet  2.0   1.9
Kulturformål        7.22    7.15
Medieformål   1.17  1.21
Den norske kirke 1.97  1.85

Ideologi

For selv om den blå-blå regjeringen er den mest ideologisk opptatte regjeringen Norge har hatt på lenge - hvor Widvey har markert det særlig ved å snakke om mangfold, frihet og private penger - er avtrykket noe helt annet. Widvey vil ha en ideologisk dreining bort fra en dominerende statlig finansiering og avhengighet og mot markedstilpasning, men det rokker ikke ved de virkelig store utgiftene til de tunge kulturinstitusjonene som eksempelvis Nationaltheatret, Operaen, Harmonien i Bergen eller Den Nationale Scene, selv om de bare får justert for pris og lønnsveksten. Tilskuddet til nasjonale institusjoner innenfor scenekunstformålet øker med 2.5 %, mens tilsvarende institusjoner på musikkområdet, det vil si symfoniorkestrene i Oslo og Bergen, øker med 4.57 %.

I den grad Frp har satt sitt preg på budsjettet er det knyttet til to av partiets viktigste kjepphester siden før Siv Jensen var fire år gammel i 1973 ( hun er født i 1969); Lisensavgiften til NRK og pressestøtten. Begge var varslet. Samtidig er det viktig å minne om at det var Høyre under kulturminister Langslet som for snart 33 år siden avskaffet NRK-monopolet, men derfra til fullstendig fjerning av NRK-lisensen, som flere i Frp ønsker, har aldri vært noen kampsak for partiet. Når ønsker de på nytt å gi private, kommersielle aktører større spillerom, ved å redusere inntektene og på sikt innflytelsen til NRK.

Den raseringen av norsk kulturliv som kulturlivet har fryktet med Frp i regjering er det ikke blitt noe av. Det er ingen radikal markedstilpasning hvor brukere av smal, elitær kunst må betale mer av kaka  selv, ingen forslag om bingo-drift i Nationaltheatret for å øke egeninntektene, ingen virkelig omlegging til mer folkelig kultur, ingen forslag om statsstøtte til danseband. Og det er kanskje ikke så rart, for en kartlegging Kultmag gjorde foran Stortingsvalget i 2013 av kulturutgiftene i 11 kommuner styrt av henholdsvis Høyre, Ap og Frp, viste at det i praksis ikke var noen forskjell.  

Frank Aarebrot, professor og valgforsker ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, var da ikke overrasket over funnene.

- Frp er bedre enn sitt rykte når det kommer til kulturpolitikk. De tøffer seg i valgkamper, men når det kommer til kultur er tradisjoner viktigere enn ideologi. Spesielt på Vestlandet er kulturen bundet til tradisjoner, og selv en Frp’er kan komme fra bygda, og ha nytt godt av kulturtilbud i oppveksten, uttalte han til Kultmag. Dessuten, mente han, har de fleste velgere en eller annen befatning med kulturlivet, og partiene risikerer å miste stemmer om de ikke støtter dem. Han hevdet også at den praktiske gjennomføringen av politikken ødelegger for ideologien.

-Det er lett å lage ideologi, men vanskeligere å gjennomføre den. Man kan jo bare spørre SV, sa han.

Slik sett er veldig mye som før, men det er bevegelser på andre plan.       

«Å eg veit meg eit land»

Selv om desentralisering av den desidert største mottakeren av statens kulturpenger, Norsk Kulturråd, ikke står på dagsorden, slik KS og Hordaland fylkeskommune lanserte i Kultmag nylig, er det nå en tydelig nasjonal spredning på gang, mot regioner og fylkene. Det markeres blant annet gjennom følgende grep og prioriteringer:

  • Ingen nedbygging av knutepunktordningen
  • Styrking av de alternative scenene utenfor de store institusjonene, som Avantgarden i Trondheim, BIT Teatergarasjen i Bergen og Black Box i Oslo
  • Styrking av regionoperaproduksjon
  • Styrking av region-/landsdelsinstitusjoner
  • Styrking av folkebibliotekene
  • Satsing på det nasjonal museumsnettverket

Størst oppmerksomhet så langt har satsingen på folkebibliotekene fått, også fordi Widvey, som forventet, ikke bevilget en krone til Norges tre litteraturhus i Oslo, Bergen og Fredrikstad. «Støtte i år var en engangsstøtte. De har hatt ett år på å tilpasse seg virkeligheten», uttalte Widvey litt snusfornuftig til Kulturnytt i NRK P2. Den intense lobbykampen til litteraturhusene med gode allierte på de respektive benkene på Stortinget har ikke ført frem, selv om det var Frp Oslo som drev gjennom Oslo kommunes støtte til Litteraturhuset i Oslo for i år. Widvey er krystallklar på at Norges over 400 folkebibliotek er våre «litteraturhus», hvor de også fremover må programmeres mer i den retning. Ironisk nok er det Norges første litteraturhusleder, gammelkommunist Aslak Sira Myhre, som får jobben med å virkeliggjøre dette når han nå overtar jobben som Nasjonalbibliotekar. «Disse 20 millionene viser at regjeringen mener at biblioteket skal styrkes som samfunnsaktør og kunnskapsformidler», sier leder i Norsk Bibliotekforening, Mariann Schjeide, i en pressemelding. Nå er det opp til kommune å følge opp.

I en slik prioritering ligger et tydelig signal om at Widvey tar hovedbudskapet i Enger-utvalgets rapport på alvor: styrking av den kulturelle grunnmuren. De lovpålagte bibliotekene er mange steder rundt i Norge et viktig kulturelt nav. Hvorvidt dette kan demme opp for en ytterligere nedbygging av den kommunale kulturforvaltningen, er et helt annet spørsmål. "Selv om statsråden i forslag til budsjett for 2015 påpeker at kulturlivet vokser nedenfra, savner Norsk kulturform et sterkere fokus på lokalt kulturliv og kulturutvikling. Budsjettøkningene knytter seg primært til styrking av institusjoner på regionalt nivå, og ikke til det generelle arbeidet i kommunene som Enger-utvalget ga stor plass i sin utredning", sier styreleder i Norsk Kulturforum NOKU, Per Aimar Carlsen, i en pressemelding.

Markedets makt

Et annet tydelig grep er sterkere tro på private penger, og at det finnes intelligente kulturforståelse hos rikinger og i privat næringsliv. Derfor styrker de gaveforsterkningsordningen og ønsker bedre tilrettelegging for kommersiell kunstproduksjon.

«Publikum og marked utgjør grunnlaget for kulturlivets kommunikasjon med brukerne. Markedsmekanismene gir dynamikk og innovasjonskraft som øker tilpasningsevnen. Bredere finansiering av kulturlivet vil kunne bidra til maktspredning, som igjen kan bidra til et rikere og mer mangfoldig kulturliv», står det i budsjettinnstillingen.

Også her lener høyredamen Widvey seg på en av tilrådingene i rapporten til Sp-damen og tidligere kulturminister Anne Enger, når de påpekte behovet for å dyktiggjøre kunstnere og kulturutøvere i forretningsutvikling, og anbefaler en sterkere satsing på å fremme lønnsomhetsutvikling og vekst i kulturnæringene. Selv om opprettelsen av Nasjonalt senter for kulturnæringen var bestemt lenge før fjorårets regjeringsskifte, har Høyre klokketro på at et bedre fokus, anført av mere kunnskap, på sikt kan skape en reell næring ut av noe som frem til nå har levd av offentlige støtteordninger og en stor porsjon entusiasme.

Et slikt fokus, som var en fansesak for tidligere kulturpolitisk talsmann i Høyre, nå Stortingspresident Olemic Thommessen, trenger bransjen sårt. Satsingen har rem til nå vært veldig fregmentert og uten noe tydelig eierskap i hverken politikk eller embedsverk.  

At regjeringen setter av 30 mill. kroner til en målrettet satsing på talentutvikling innen ulike kunstfelt i en helt ny Talentsatsing, som Kultmag kunne melde for en tid tilbake, understreker ytterligere troen på at markedet kan ha noe mer rett enn det venstresiden i norsk kulturliv liker å tro.    

 

 

siste kommentarer