• Sverre Anker Ousdal er kong Lear.

    Foto:

    Leif Gabrielsen

Kong Lear: Den mektigste som mislykkes

31.01.2014 - 09:00
Seksjoner: 

Av Caroline M. Svendsen

Dypest sett handler stykket om å gi fra seg makten over livsverket sitt, og det er fortsatt en aktuell problemstilling også i dag.

– Mange mener at dette er den fremste av alle tragediene til Shakespeare, opplyser Erik Bjerck Hagen, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen. Det er også et av de teaterstykkene som fortsatt er mest satt opp over hele verden. I Kong Lear handler det om at kongen vil gi fra seg makten over sitt rike, men samtidig er han veldig forfengelig og vil bli smigret, forklarer litteraturprofessoren. 

For tiden spilles Kong Lear på amfiscenen på Nationaltheatret i Oslo. Teaterstykket hadde premiere 9. november 2013 og skal foreløpig gå frem til mai i år. Og stykket har vist seg å slå an også hos det moderne publikummet. 

– Jeg syns dette er hoveddramaet til William Shakespeare. Da er det ekstra morsomt at stykket er utsolgt på teateret hver dag, sier regissør Stein Winge. Selv er han svært glad i både verkene til William Shakespeare og spesielt Kong Lear. – Det er det skuespillet jeg beundrer mest, forteller han.

Hanne Tømta, teatersjef på Nationaltheatret, sier i en e-post at hun slett ikke er overrasket over at stykket går for fulle hus hver kveld.

– Det er et drømmelag både på og bak scenen, kommenterer hun.

Dette er forøvrig fjerde gangen Winge setter opp Kong Lear på teater. Første gang var i 1978 i Bergen, en gang var ved Los Angeles Theatre Centre, og to ganger på Nationaltheatret, først i 1989 også nå. Til tross for at han har regissert stykket fire ganger mener Winge at det interessante er at han aldri kommer til bunns i det. – Jeg lærer hele tiden nye ting som jeg ikke har sett før.

Forestillingene har blitt bearbeidet på forskjellige måter hver gang, og noen ganger har det vært spilt på en hovedscene, mens andre ganger har disse forestillingene blitt satt opp på en liten scene forteller Winge. 

– Dessuten har vel jeg blitt litt klokere siden 1989, og det preger jo også denne siste bearbeidelsen, sier han.

Liten scene

Forestillingen som nå går på Nationaltheatret er ifølge Winge «bearbeidet ordentlig» og skiller seg ut fra tidligere versjoner av King Lear blant annet fordi det går på teaterets lille amfiscene, mener han. Dessuten kjøres forestillingen denne gangen uten pause.

– Stykket har en så dramatisk linje i seg at hvis det går å ikke ha pause er det en fordel, sier Winge. Det fikk han teateret med på og publikum sitter dermed i gjennom en intens to og en halv times sammenhengende forestilling.

Om valget av Amfiscene svarer teatersjef Hanne Tømta:

– Amfiscenen på Nationaltheatret legger godt til rette for et intimt møte mellom scene og sal. Det er lett å tenke at et storslagent drama skal oppføres på en stor scene. Men noen ganger er det vel så interessant å tenke motsatt, å la publikum komme tett på den mektige kongen, som faller så dypt. En klassisk tragedie sier mye om den menneskelige psyke. Da er det fint å ta formatet ned.

450 år

Hun har en klar formening om hva det er som gjør Kong Lear så populært, også i dagens moderne samfunn:

– Shakespeare har 450 årsjubileum i år. Han er stadig etterspurt fordi hans verk har kvaliteter som er hevet over tid og sted. Dessuten tror jeg vår Kong Lear er

blitt så godt mottatt fordi Stein Winge evner å gjøre stykket til en samtidig kommentar. Hovmot står for fall. Det gjorde det på Shakespeares tid, og det gjør det i dag. Stein Winge tar et tydelig regigrep, og nøler ikke med å bruke humor i en tragedie. Sist men ikke minst er dette en forestilling med mange store skuespillerprestasjoner. Kong Lear er Sverre Anker Ousdals avskjedsforestilling på Nationaltheatret. Folk kjenner sin besøkelsestid. Klart de vil se kong Sverre, han er en bauta i norsk teater, sier Hanne Tømra. 

Stykket på Nationaltheatret fremstår også som mer moderne enn tidligere versjoner og Winge har tatt noen klare, regimessige grep som for eksempel å gjøre narren og Cordelia til en karakter, mens det opprinnelig er to forskjellige karakterer.

– Shakespeare koblet også Cordelia og narren sammen i sin tid. Jeg legger bare mer styrke i det, forklarer han. Karakteren Cordelia er som kjent en av de sentrale skikkelsene i stykket og det er hun som viser seg å stå ved sin far selv om han velger å slå hånden av henne.

Mangel på kommunikasjon

For regissør Winge handler Kong Lear mye om familier.

– Jeg syns det fortelles masse her om familieskjebner og man må jo spørre seg hva slags far Kong Lear var. Det er jo ikke noe tvil om at de valgene som han tar får katastrofale følger, sier han.

Både litteraturprofessoren og regissøren mener stykket også handler om en fundamental mangel på kommunikasjon.

– Men slik mangel på kommunikasjon er jo dessverre tilfelle for mange i dag og. Det er jo de som mener at familien er det farligste sted å leve opp i, sier Winge. Litteraturprofessor Bjerck Hagen er enig.

– Hans feil får katastrofale konsekvenser. Han mener godt, men gjør ondt. Den mektigste mannen i landet står snart alene, forlatt og sviktet av nesten alle. Man kan godt se på det som en total mangel på kommunikasjon. Slik treffer skuespillet godt den moderne tid, nå da vi kjenner hverandre kanskje dårligere enn noen gang før, sier han, og legger til: - Verden er jo i ferd med å bli mer og mer uoversiktlig, men det aller viktigste vi kan ta med oss i dag er kanskje hva som skjer når man mangler oversikten over sitt eget liv og egen status i verden, ifølge Bjerck Hagen.

Han trekker frem at noe av det mest tragiske ved Kong Lear er kongens manglende oversikt over sitt eget liv og egen status i verden. – Det viser at selv den mektigste kan gjøre store feil, kommenterer Erik Bjerck Hagen.

Hanne Tømta mener også at Kong Lear kan fortelle oss noe om det livet vi lever i dag.

– Kong Lear finnes blant oss. Han er en leder med mye makt og lite selvinnsikt som lar seg forføre av smisk. De fleste kjenner typen. Hans overmot gjør at han tror han hersker over mer enn sitt rike Kong Lear tror han hersker over naturen. Også det er et tema med urovekkende aktualitet. Kong Lear ender med å miste alt, ikke bare makt, men også kjærligheten, sier hun.

Erik Bjerck Hagen sier at det også er en tragedie om alder. De fleste må gi fra seg makt og kontroll når de blir eldre. Dette skjer aldri slik de gamle selv ønsker. 

Men dypest sett handler stykket om hva som kan skje når man gir fra seg makt.

Regissør Stein Winge sier det slik:

– Mange gir jo fra seg makten uten å tenke seg om.

Winge avslutter med en av narrens replikker i skuespillet. «Du skulle ikke bli gammel før du ble klok.»

Kong Lear

  • Skuespillet Kong Lear har opptil 8 roller som gjennomgår en utvikling og har en karaktertegning som kjennetegner en hovedrolle. Likevel er det Kong Lear og hans tragedie som utgjør hovedhandlingen i stykket, og den får etterhvert sublime proporsjoner med store spørsmål om hva mennesket er og hvordan det skal utholde sin skjebne. Kong Lear mister forstanden i møte med sin, men kan likevel ikke unnslippe å være menneske og være konge. Dette er en skjebne han deler med Hamlet.
  • Av de fire store tragediene til Shakespeare har Kong Lear og Hamlet flest felles trekk. Kong Lear av Britannia har bestemt å dele landet sitt mellom sine tre døtre Gonerill, Regan og Cordelia, på en slik måte at han ikke mister makten over landet. Til dette krever han troskapsløfte fra dem. «Gonerill og Regan» gir det han ber om, men hans yngste og den datteren han liker best kan ikke gi ham det. Av intet kommer intet sier han og deler landet mellom de to andre døtrene og forviser Cordelia til kongen av Gallia. Men det han ikke visste var at han gjorde en uhyre stor feil ved denne besluttingen. Skuespillet blir ofte tolket i samsvar med skuespillet «Macbeth», som ble skrevet et år etter Kong Lear. Begge disse skuespillene tar for seg maktgalskap, ærgjerrighet, hovmot, stolthet, brutalitet og smerte. Mens «Macbeth» går dypere inn i det onde mennesket, der begjæret og forræderi slåss mot moralen og etikken, dreier Kong Lear seg om samfunnet, der begjær og forræderi styrer samfunnet og hva som blir oppnådd i samfunnet. Det antas at William Shakespeare skrev Kong Lear rundt 1605.

William Shakespeare

  • Engelsk poet og skuespillforfatter.
  • Han betraktes som den største engelskspråklige forfatter og verdens mest fremragende dramatiker.
  • Han kalles Englands nasjonalpoet.
  • Forfatterskapet består av 38 skuespill, 154 sonetter, to lange fortellende dikt og flere andre dikt.
  • Skuespillene er oversatt til alle store språk og fremføres oftere enn andre dramatikeres skuespill.
  • Shakespeare skrev flesteparten av sine kjente verker mellom 1590 og 1613.

Kilde: Wikipedia

siste kommentarer