• Sittebenken på Norsk Villreinsenter på Hjerkinn er et utslag av hvordan ny teknolgi "forførte" arkitektene i Snøhetta til å tenke helt anderledes.  

    Foto:

    Wikipedia.no

Kreativ magi i Snøhetta

11.03.2014 - 10:49
Seksjoner: 

I kampen om markedsandelene vil næringslivet ha tak i kreative mennesker og skape kreative miljøer. Men hvordan gjør man det i praksis? 

Sosialantropolog Aina Landsverk Hagen har gjennom sitt feltarbeid i arkitektfirmaet Snøhetta forsøkt å finne svar på dette. Og svaret er: Magi. 

– Arkitektene bruker selv begrepet magi om sin kreative praksis, og da ofte i sammenhenger hvor de var motvillige til å bli analysert. Jeg tolket det som en frykt for å gjøre kreativiteten til noe hverdagslig, slik at magien i yrket forsvinner, forteller Hagen til forskning.no. 

Hennes arbeid har vært en del av prosjektet IdeaWork, som har undersøkt hvordan utvalgte suksessbedrifter jobber kreativt. Statoil, Snøhetta, advokatfirmaet Thommessen, Sparebank 1 og energifirmaet Point Carbon har også vært med i prosjektet. 

I Snøhetta har Hagen sett spesielt etter hvordan ideer oppstår i fellesskap. Tidligere forskning har nemlig vært begrenset til å se kreativitet som en individuell egenskap, og ikke noe som blir til i møtet mellom mennesker. I Snøhettas åpne kontorlandskapene i Oslo og New York er det hverken faste avdelinger eller faste sitteplasser. Meningen er å stimulere til fri flyt av ideer på tvers av fag, alder, erfaring og nasjonalitet. 

Arkitektenes magiske verden

Snøhetta jobber på mange måter annerledes enn mange bedrifter og arkitektfirmaer. Også ansatte i administrasjonen forventes å komme med innspill, og sitter derfor spredt mellom arkitektene. Følgelig var enhver sine innspill og ideer like viktige, ifølge de ansatte. Humor og mye tull og tøys er også en viktig og integrert del av arbeidshverdagen i arkitektfirmaet, ifølge antropologen. Resultatet av prosessene kjenner vi igjen som blant annet Operaen i Oslo, biblioteket i Alexandria og museumsbygningen på ground zero i New York. 

– De rent faglige diskusjonene har store innslag med tull og tøys. Jeg har observert hvor viktig det er at humor og latter er en integrert del av den kreative prosessen. Det samler prosjektgruppa og skaper tillit internt, noe som gjør det lettere for folk å si det de mener, sier Hagen til forskning.no. 

Forført av teknologien

Historiene om hvordan Snøhetta vant de store arkitektkonkurransene, som biblioteket i Aleksandria, fortelles stadig til nye ansatte. Denne opprinnelsesmyten spiller en viktig rolle. Historien om reinsdyrpaviljongen på Hjerkinn er et eksempel på hvordan arkitektene lar seg forføre av ny teknologi. 

Snøhettas Oslo-kontor hadde akkurat kjøpt en veldig avansert robot. På grunn av roboten kunne de jobbe på en helt annen måte. De startet ikke med fasaden først som arkitekter vanligvis gjør. Designen ble til fra innsiden og ut.

– Det er interessant å se hvor mye teknologien former den kreative prosessen - og forfører ikke minst arkitekten selv, sier hun, og påpeker at magikeren må være troverdig.

 

siste kommentarer