• Det nye kulturhuset på Hamar har plass til alt som kan krype og gå av kultur i byen og regionen. Målet er 700.000 besøkende det første året.

    Foto:

    Hamar kommune.

Kronikk: Kulturlivet trenger rom for spilleglede!

25.03.2014 - 13:18
Seksjoner: 

Medieoppslagene om de nye, store og dyre kulturhusene tar dessverre fokuset bort fra kjernespørsmålene; kulturlivets behov for egnede lokaler. Noen av de nye kulturhusene er jo nettopp svar på kulturlivets behov for egnede lokaler for ”grunnfjellet”, slik både ”Kulturutredningen 2014” og Knut Olav Åmås som kulturredaktør i Aftenposten har bedt om.

Aftenposten oppsummerte sist uke at det i løpet av 14 år er bygd kulturhus til ca. 14 mrd. i Norge. Av dette er ca. 2 mrd. betalt av staten. Nasjonalregnskapet  viser at samlede investeringer i kommuner og fylkeskommuner i den samme perioden ( 2001 – 2013) er 482 mrd. Kommunenes investeringer i kulturbygg utgjør ca. 2,5% av dette, noe vi mener ikke er mer enn det bør være. Kultursektoren utgjør i gjennomsnitt ca. 4,5% av kommunens driftsutgifter. Antall nybygg var langt høyere i den store samfunnshusbølgen på 60-70 tallet og investeringene også større sett i forhold til økonomien den gang. Aftenpostens kulturredaksjon kan ikke mene at lokale korps og kor skal greie seg med øvingsrom med elendig akustikk, samfunnshus fra 60- tallet bygd som gymsaler med ribbevegger og ballsikre armaturer med scener som "hull i veggen", dårlig sikt og elendig akustikk? Eller med bibliotek i en kjeller under scenen på baksiden av samfunnshuset? Eller ikke erstatte Festiviteten i Svolvær som brant i 1961 eller tyskerbrakkekinoen i Oppdal?

Kulturhusene er viktige og velkomne, men fortsatt er det slik at de lokalene som benyttes mest til kultur er skoler, idrettsarenaer, kirker og ulike forsamlings- og flerbrukslokaler. Mange av disse er bygget og utstyrt for helt andre formål enn kultur. Kulturlivets kreativitet er stor og takknemligheten likeså, når et rom er ledig, egnet eller uegnet.

Nye kulturhus er ofte multiarenaer med samlokalisering av bibliotek, kulturskole, øvingsrom, kultursaler, kino, frivilligsentral m.m. Byggene blir da forholdsvis store og synlige, men ikke så dyre som mange tror når en ser investering, drift og tilbud under ett. Samtidig skapes den åpne og inkluderende møteplassen med et mangfold av kulturtilbud. Når 500.000 besøker Kolben i Oppegård årlig og 700.000 forventes innom Hamar kulturhus, viser dette attraktiviteten. Der de kartlegger kulturlivets behov i nært samarbeid med brukerne, og planlegger huset ut fra det, representerer det et tidsskille i lokalsamfunnet og en ny tid for kulturlivet. Andre steder der bestillerkompetansen ikke er like god, finner vi dessverre nybygg som ikke har svart til forventningene. Kommunene er blitt flinkere til å se lokaler som nødvendige bidrag til økt frivillig engasjement. Krav om ”symbolsk leie” for at kommunen skal få refusert moms for bygg og drift, medvirker også til at leienivået for f. eks. gode øvingsrom for korps og kor er lave, som i nye Hamar kulturhus. Dette er god kulturpolitikk!

Det er de siste årene bygd tre kulturbygg utenom Operaen i Oslo som kostnadsmessig er i en egen divisjon: Kilden i Kristiansand, Stavanger konserthus og Stormen i Bodø. Vi mener disse husene bør holdes utenfor den mer generelle debatten om kulturhus. Byggekostnaden for Agder Teaters del av Kilden er f. eks. mer enn fem ganger så høy som Teater Innlandets del av Hamar kulturhus. Det pussige er at seks kulturministre på rad har sagt det samme som Thorhild Widvey, at vi ikke trenger flere gigantprosjekter. Men det er fremdeles disse som får mest statstilskudd ( til sammen ca. 860 millioner). De mangfoldige multiarenaene har til sammenligning fått noen få millioner i spillemidler. Kanskje blir det nå mer sammenheng mellom det som sies og det som gjøres?

Nye kulturhus er oftest formidlingsarenaer bygget for å gi publikum kvalitativt gode opplevelser. De fleste steder både etterspurt og godt mottatt. Men det er ikke mulig å ha en enkelt sal som egner seg like godt for kor, korps, klassisk gitar, band, film, teater, dans, kino, utstilling og seminar. I de nye byggene som i Hamar, Stjørdal og Sortland satses det tungt på  gode øvings- og aktivitetslokaler. Kulturlivet selv rapporterer stadig om manglende lokaler for både innøving, utøving, produksjon, formidling, lager, møteplasser med mer. Dessverre kan vi ikke dokumentere dette godt med tall og fakta, ettersom Kulturdepartementet så langt ikke har ønsket å bruke ressurser på å få en oversikt som gjør sammenligning med idrettens anleggssituasjon mulig.  Dette burde være en prioritert oppgave på nasjonalt nivå.

Skal barn få mulighet for utvikling av egne talenter, få oppleve positive tilbakemeldinger, utvikle og oppleve mestring, så må de ha steder å være, å lære og formidle. Skal barn få støtte og hjelp i egen utvikling trengs det kompetente hjelpere, engasjerte voksne, gode pedagoger og dedikerte tilretteleggere. Skal vi ha profesjonelle hjelpere, pedagoger og tilretteleggere må det finnes egnede utdannings- og utviklingsmuligheter og relevante arbeidsplasser. Skal det finnes relevante arbeidsplasser må vi ha virksomheter, organisasjoner og rom for freelancearbeidere. Skal alt dette fungere i en helhet må det være egnede lokaler for alle – i hele bredden av kulturlivet. Stort og nytt eller gammelt og brukt som opprustes i henhold til dagens bygningsmessige standard og teknologi? Debatten og løsningene må ta utgangspunkt i kulturlivets faktiske behov.

Åse Vigdis Festervoll     

generalsekretær            

Norsk Kulturforum      

 

Ola Løkholm                    

Styreleder                             

Norsk kulturhusnettverk      

 

Terje Halvorsen          

Kultursjef                    

Hamar kommune        

 

Rune Håndlykken

Rådgiver

Kulturhusplan DA

siste kommentarer