• Fylkesdirektør for kultur og idrett i Hordaland fylkeskommune,Anna Elisa Tryti, stiller seg kritisk til utviklingen av Norsk Kulturråd, som hun i hovedsak mener er blitt for dominerende med for mye makt og innflytelse. 

    Foto:

    Hordaland fylkeskommune.

KS om Kulturrådet: Vil utrede regionalisering

06.10.2014 - 13:08
Seksjoner: 

Det er i forbindelse med innsendelse av høringsnotater om utredningen av Norsk Kulturråd, fremlagt 2. juni i år, at KS, kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon, kommer med disse betraktningene, selv om det IKKE ble utredet og følgelig heller ikke ble bedt om tilbakemelding på.   

Manglende innflytelse

I høringssvaret til departementet konstaterer KS «… at utredningens mandat ikke åpnet for vurdering av hensiktsmessigheten ved å ha all finansiering samlet i et sentralt fond. Mange av de prosjekter og tiltak Kulturrådet gir økonomisk støtte til, burde vært gjenstand for regionalt eller lokalt skjønn. Måten prosjekter og tiltak finansieres på fratar i realiteten, især fylkeskommunene, mulighet for lokaldemokratisk innflytelse».

Utredningsutvalget bestod av Christine Hamnen, avdelingsdirektør i Kulturdepartementet (leder), Poul Bache, områdedirektør Kulturstyrelsen i Danmark og tidligere direktør for Kunststyrelsen, Karen Espelund, fylkesdirektør for regional utvikling i Sør-Trøndelag fylkeskommune, Sigrid Røyseng, dr. polit., professor ved Handelshøyskolen BI, André Støylen, administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DNB og Anne Aasheim, direktør i Norsk kulturråd. Utredningen hadde høringsfrist allerede 15. august

-I mange sammenhenger stilles det krav om regional og lokal medfinansiering. KS ønsker å understreke behovet for mer samordning mellom rådet og spesielt det fylkeskommunale nivået. Fylkeskommunene er nå regionale utviklingsaktører, med betydelig kulturfaglig kompetanse, sier Eide i KS. Det samme kan også sies særlig om de største bykommunene.

Eide mener derfor at Kulturdepartementet og Stortinget nå må vurdere både organisering og oppgaver til Kulturrådet, men hvor man fastholder at tildelinger fra Norsk Kulturfond eller eventuelle alternative organisasjonsformer skal skje på et kulturfaglig grunnlag.

-Engerutvalget understreket behov for å løfte den lokale og regionale kulturen. Tendensen de senere årene med å tildele Kulturrådet stadig flere oppgaver hvor det etter hvert begynner å ligne et fagdirektorat underlagt Kulturdepartementet, er vi sterkt kritiske til, sier Eide.

Kulturutredningen 2014 ble overlevert av fylkesmann i Østfold, tidligere kulturminister og Sp-leder Anne Enger i mars 2013.

Blant de endringene som utredningsgruppene har foreslått er at deler av post 74 flyttes til andre poster på Kulturdepartementets budsjett, fagadministrasjonen skal ikke ha en bestiller/utførerrolle, arkivutviklings-oppdraget overføres til Riksarkivaren og det kollegiale organet og fagadministrasjonen får hvert sitt navn, henholdsvis Styret for Norsk kulturfond og statens kunstnerstipend (Kulturstyret) og Kulturrådet. Det heter også at Kulturrådets legitimitet er avhengig av deling av kunnskap, samspill og kommunikasjon blant annet med regionale og lokale beslutningsnivåer.

Å Vestland, Vestland….

Kulturutredningen 2014 viste at det var betydelig vekst i kommunenes og fylkeskommunenes kulturbudsjetter på 2000-tallet, en vekst som tiltok i tiden etter 2005. Fra 2005 til 2010 økte kommunenes netto driftsutgifter til kulturformål fra rundt 5,8 mrd. kroner til rundt 8,5 mrd. kroner, eller med 48 prosent. Fylkeskommunenes netto driftsutgifter til kulturformål økte i den samme perioden med 54 prosent, fra 735 mill. kroner til 1,1 mrd. kroner. De kommunale og regionale driftsutgiftene til kultur ble i utredningen definert som den kulturelle grunnmuren. Videre peker Kulturutredningen på at befolkningens kulturdeltakelse i første rekke utspiller seg i det lokale kulturlivet som kommunene og fylkeskommunene støtter opp under. Både kommunene og fylkeskommunene bruker en større andel av sine totale budsjetter på kulturformål enn tilfellet er på statlig nivå. Totalt er kommunene den største bidragsyteren til kultursektoren blant offentlige myndigheter.

Det er særlig Hordaland fylkeskommune med Bergen, som nå fronter og stiller seg kritisk til utviklingen av Norsk Kulturråd, som de i hovedsak mener er blitt for dominerende med for mye makt og innflytelse. I sitt høringssvar undertegnet av fylkesrådmann Rune Haugsdal og fylkesdirektør for kultur og idrett, Anna Elisa Tryti, skriv de blant annet at «Fylkesutvalet kan ikkje sjå at utgreiingsgruppa i tilstrekkeleg grad har oppfylt mandatet når det gjeld å vurdere om det er funksjonar som i dag ligg i Norsk kulturråd som betre kan løysast annen stad. Særleg er vurderingar om tilhøvet mellom forvaltningsnivåa mangelfulle. Hordaland fylkeskommune vil særleg etterlyse vurderingar av kva rolle fylkeskommunane kan spele som regionale utviklingsaktørar. Som en følge av dette vil de ha en «tettare kontakt mellom eit regionalt forvaltningsnivå og Kulturrådet sentralt.

Mer maktfordeling

De mener heller ikke at Norsk kulturråd bør utvikles i retning av et kulturdirektorat, men ha som hovedoppgave å fordele midlene i kulturfondet. Følgelig mener de også at dersom det skal bygges opp et eget kulturdirektorat i Norge krever dette omfattende utredninger. Dette må i så fall må vurderes etablert som et helt nytt og selvstendig organ i norsk kunst- og kulturpolitikk.

Følgelig vil det heller ikke være formålstjenlig å videreutvikle rådet som kulturfaglig strategiorgan, en oppgave de mener må ligge hos Kulturdepartementet. De advarer samtidig mot avpolitisering av kulturfeltet. 

-Kulturpolitikken må ikke avpolitiseres. Den må bæres frem av sterke lokale, regionale og nasjonale kulturpolitikere. Sterke regionale, kulturelle sentre må til for å demme opp mot den sterke sentraliseringen i Oslo. Utviklingsmidler på kulturområdet bør derfor i større grad fordeles regionalt. Dette vil sikre et større mangfold, sier fylkesdirektør for kultur og idrett i Hordaland fylkeskommune, Anna Elisa Tryti.

For Vestlandet med Bergen i spissen har alltid vært noe for seg selv i en regionaliseringsmarkering bort fra det sentrale Østlandet og Oslo, sammen med Trøndelag. Bergen og Vestlandet har historisk like mye orientert seg lenger vestover, mot Skottland, Hebridene og Nord-England, som østover mot Oslo. Sånn sett passer derfor tilbakemeldingen fra Hordaland fylkeskommune som hånd i hanske i deres hele ferske regionale kulturplan for perioden 2015 – 2025. Her heter det blant annet at de ønsker  «å vidareutvikle Hordaland som en leiande europeiske kulturregion. Visjonen føreset auka statlege, regionale og kommunale ressursar og samordning av ressursar på tvers av sjangrar, verksemder og forvaltningsnivå».   

-Veksten i kulturlivet fremover vil kanskje først og fremst komme ved samordning av midler fra de ulike forvaltningsnivåene og mellom offentlig og privat finansiering. Nettopp derfor er det interessant å få en vurdering også av det som mandatet for utredningsgruppen stoppet: nemlig en vurdering av om kulturfondet helt eller delvis bør regionaliseres, sier hun.

Samlet sett mener Hordaland fylkeskommune at de fleste av de 20 tilrådingspunktene i utredningen bare blir «mindre justeringar av den gjeldande organiseringa

Også høringsuttalelsen fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, som er langt «mildere» i formen,  understreker behovet for samarbeid og kommunikasjon på regionalt nivå.

I sin gjennomgang av tilskuddsforvaltningen til Kulturrådet, som ble fremlagt i fjor, påpekte Riksrevisjonen at Kulturrådet må «sikre at dette er støtteordninger som kommer hele landet til gode og at det ikke er store skjevheter i fordelingen av midlene». Gjennomgangen omfattet bevilgninger i perioden 2006–2012 (580 mill. kroner i 2012), og viste at Oslo har høyest tilskudd per innbygger i denne perioden – 1652 kroner, og Hedmark har lavest – 89 kroner. Andel innvilgede søknader varierte fra 83 prosent i Nordland til 17 prosent i Nord-Trøndelag. Årsmeldingen for Kulturrådet i 2012 viste at Sogn og Fjordane, Troms og Aust-Agder fikk flest tildelinger i forhold til antall søknader til Kulturfondet.

 

siste kommentarer