• Århus, Danmarks nest største by, skal være Europeisk kulturby i 2017. Havnen skal bygges ut under slagordet «By, bugt, befolkning».

Kulturby­status ingen garanti

17.01.2014 - 09:00
Seksjoner: 

Selv om kulturbyårene handler om kultur, handler de nå minst like mye om byutvikling, ofte i den store stilen. Den franske havnebyen Marseille, som var vertsby i 2013, gjennomgikk en ekstrem oppussing til en prislapp på rundt 600 millioner Euro, eller nærmere 5 milliarder norske kroner. Byen ble oppdaget av grekerne for 2600 år siden, og den har frem til nå stort sett vært forbundet med kriminalitet, prostitusjon og annen lyssky virksomhet. Nå er det reist ikke mindre enn 50 kulturrelaterte bygg, blant annet en ny konsertsal, flere museer, gallerier med mere innenfor en radius på fem kilometer. Til sammenligning endte kostnaden for Den norske opera og ballet til slutt på 4,2 milliarder kroner; det nye Nasjonalmuseet har foreløpig en prislapp på 5,3 milliarder kroner. Satsingen i Marseille skal skaffe tre millioner flere besøkende årlig. «Vårt eksempel var Barcelona», uttalte Marseilles ordfører. Barcelona gjennomgikk en lignende gigantisk transformasjon i forbindelse med Sommer-OL i 1992, noe som resulterte i ett av historiens største byløft. Den katalanske hovedstaden har aldri vært den samme byen igjen – på godt og vondt.   

På samme måte som Barcelona, Marseille og en rekke andre byer, bygger Aarhus, som er Danmarks nest største by med rundt 250 000 innbyggere, for noe, nemlig statusen som Europeisk kulturby i 2017. Myndighetene i byen er overbevist om at kultur er ett element som kan være med å skape et annet image og en annen faktisk virkelighet for både byens innbyggere og tilreisende. 

Ut mot havet

Derfor åpner også de, slik Oslo nå gjør og Drammen har gjort, byen mot havet. De bynære havne-arealene blir et levende sentrum for alle. «Et rum, hvor der både er plads til at mærke byens puls og nyde de rekreative områder», sier koordinator i Århus kommune, Martin Robert Nielsen. Med slagordet «By, bugt, befolkning» skal havnen bli en levende, allsidig og attraktiv bydel med et byrom ved kanten av bukten som kan markere Aarhus nasjonalt og internasjonalt. Her blir det derfor en sammensmelting av næring, boliger, kultur og hva århusianerne kaller for «rekreative oaser». Til-svarende havneutvikling har skjedd blant annet i Bilbao, Newcastle, København og Valencia.

I formålet med å være Europeisk kulturby står det at søkerne (byene) må fremheve den europeiske dimensjonen, oppfordre offentligheten til å delta og være en integrerende del av byens kulturelle og sosiale utvikling på lengre sikt. Den siste dimensjonen er den meste instrumentelle, og selve byutviklingsgrepet. Selv om innholdet kan være aldri så bra, er det byutviklingen, byggene, plassene, det nye livet og eventuelt imaget folk husker og som lever i og med historien om det som en gang var et år.

Mer enn 40 europeiske byer har så langt hatt tittelen Europeisk kulturbyår. Bergen og Stavanger representerte Norge i henholdsvis år 2000 og 2008. Da fyrverkeriet la seg i 2008, kunne Stavanger-regionen se tilbake på mer enn 1100 kultur-arrange-menter i regi av Mary Miller & co. Staten bidro med 100 millioner kroner, like mye ble hentet frem lokalt og regionalt. Både Bergen og Stavanger ble støttet av store private sponsorer.

Usikkerhet

Forskningsinstituttet IRIS skrev i en rapport fra 2009 at Stavanger 2008 hadde styrket de store kulturinstitusjonene, mens utmattelse og tap preget mange små kulturaktører. 

En evalueringsrapport etter kulturbyåret i Bergen i år 2000, viste at 48 prosent av Norges befolkning oppfattet Bergen som en kulturby, mens 63 prosent mente at kulturbyåret hadde markert Bergen på en positiv måte. Ifølge rapporten fikk kultur som næring et stort løft. 

En undersøkelse gjennomført av konsulent-selskapet COWI i forkant av kulturbyåret til Aarhus hevder at året vil bidra til å skape 2200 nye jobber i privat sektor i årene frem mot og i løpet av 2017.

Men selv om formålet er edelt og alle håper på betydelige og varige effekter, sliter flere byer med å markere seg internasjonalt, for eksempel Guimarães i Portugal og Maribor i Slovenia, kulturbyene i 2012. Ifølge EUs egne tall har de europeiske kulturbyene i snitt opplevd 12 prosent økning i turisme. Høyest økning har Liverpool (2008) og Sibiu (Romania, 2007), hver med 25 prosent.

I søknaden om å bli europeisk kulturby har Umeå, som har litt over 100 000 innbyggere, vektlagt viljen til og ønsket om å gjøre byen og det nordlige Sverige mer synlig i Europa og bruke kultur som en drivkraft i den regionale utviklingen. Fra før har nabobyen Östersund fått status som UNESCO City of Gastronomy. 

I de nærmeste årene er det Mons (Belgia) og Plzeò (Tsjekkia) som skal ut 2015, Wroclaw (Polen) og Donastia-San Sebastián (Spania) i 2016, mens Aarhus og Pafos (Kypros) altså skal i ilden i 2017.

siste kommentarer