Ønsker debatt om spaserstokkene

03.12.2014 - 14:55
Seksjoner: 

-Det må være lov å stille spørsmål ved om ordningen har fungert optimalt, sier Audun Mysjka, som er en internasjonalt anerkjent forsker omkring musikk som hjelpemiddel i eldreomsorgen. I sin forskning har han funnet ut at musikk kan påvirke både stemningshormoner og immunforsvar som igjen gir bedre livskvalitet for eldre, herunder færre tilfeller av depresjon, alzheimer, schizofreni og demens.

I sin doktorgrad skriver han blant annet at «For at musikk skal kunne brukes som støttebehandling, trenger vi å skape systematiske rammer som gjør det mulig å måle virkning og videreutvikle musikkbaserte metoder».

-Alle mine studier viser at de mest utsatte gruppene trenger tiltak som er tilpasset deres funksjonsnivå. Jeg kan ikke uttale meg med sikkerhet hvordan Den kulturelle spaserstokken har fungert i de enkelte sammenhenger, men generelt mener jeg at det er viktig at kulturtilbud koordineres og integreres i institusjonens og lokalsamfunnets behov. Når vi tar i bruk ressursene til ansatte, pårørende, frivillige og setter inn fagutdannede musikkterapeuter og bruker musikere etter klare kriterier og evalueringsmetoder, får vi sterke resultater over tid, sier han.

Dr. Myskja vil nå ha en debatt om hvor hvordan musikk i pleie og omsorg utnyttes best mulig.

-Den kulturelle sparestokken har fått store overføringer, og vi må tenke gjennom hvordan vi best kan formidle kulturell stimulering til de som trenger det mest. Vi trenger systematisk kartlegging av behovene til brukergruppen, sier han.

Går videre

I sin begrunnelse for nedleggelse hevdet leder av Stortingets helse- og omsorgskomité, Fremskrittpartiets Kari Kjønaas Kjos, at det nå er på tide å gå videre i jobben med å gjøre sykehjemmene bedre. Hun mener at sang og musikk er en del av stell og pleie av eldre, som kan blir utført av de ansatte.

Den kulturelle spaserstokken ble etablert som nasjonal ordning i 2007 for å gi eldre mennesker et  profesjonelt kulturtilbud etter oppskrift av Den kulturelle skolesekken. Ordningen er en felles satsing mellom Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, hvor Kulturdepartementet har forvaltningsansvaret. Av Norges 428 kommuner var det 321 kommuner, eller 75 %, som fikk tildelt støtte i 2013. Beløpene varierer fra 5000 kroner opp til 800.000 til Oslo kommune.

Frivillighetskonsulent i Bærum kommune, Harald Waugh, mener Den kulturelle spaserstokken har bidratt til å sikre at deres eldre institusjonsbeboere har fått et utvidet kulturtilbud, ved at midlene fra staten har vært øremerket dette formålet.

-Hvis kommunene i Norge nå selv skal finne midler i eksisterende budsjetter, er jeg redd for at dette kan bli en utfordring i forhold til allerede vanskelige økonomiske prioriteringer i kommunene.  Dette tilbudet bidrar til et positivt innhold, glede og opplevelser i hverdagen til våre beboere, og er et viktig stimuli også for det sosiale livet på institusjonene våre. De som har opplevd og vært tilstede ved disse arrangementene, og sett hva det gjør med publikum, skjønner viktigheten av dette. Jeg forstår godt at det vekker et stort engasjement hos folk at man ønsker å kutte dette tilbudet fra statens side, sier han.

 

 

 

 

 

siste kommentarer