• Preus museum i Horten har en av verdens fineste fotosamlinger. Rundt 10.000 personer har besøkt museet per år de senere årene. Det er for lite mener flere aktører i fotomiljøet. 

    Foto:

    Wkipedia commons

Ønsker fotomuseum i Oslo

22.05.2014 - 11:26
Seksjoner: 

For det har ulmet lenge i store deler av det norske fotomiljøet over tilstanden for fotografiet i Norge. Derfor spør mange seg nå om den årlige statsstøtten på godt over 10 millioner til Preus museum på Karljohansvern i Horten er vel anvendte penger. Siden museet åpnet for ti år siden, har kun totalt 105 000 besøkende funnet veien til Horten, i snitt 10. 000 i året, det samme som «Fotografiska» i Stockholm har på to helger! Heller ikke en storstilt oppussing på 36 millioner kroner har gitt flere besøkende til de gamle militærkasernene som fra 1850 til 1968 utgjorde en vesentlig del av marinens hovedverft.

-Vi ønsker oss en fotografisk storstue som rommer gallerilokaler, kurslokaler, ateliér og kontorplasser, bokhandel og café! Norge og Oslo trenger et hus som tar fotografiet ut til folket, og folket inn til fotografiet, sier styreleder i Stiftelsen Se, Maria Lundberg. Stiftelsen ble etablert i 2005 med eneste formål å etablere et fotografisk hus i Oslo. I 2012 fikk de 200 000 kroner fra Fritt Ord til et forprosjekt. I fjor kom Foto-Norge på banen, hvor SE initerte kontakt og inviterte til et samarbeid. 

Hun får støtte av museumsdirektør Ingrid Nilsson ved Preus museum, som sitter i styret i Foto-Norge. Fellesorganisasjonen Foto-Norge ble etablert i 2010 og samler fotografer, både amatører og profesjonelle. Hun er ikke enig i at Preus museum er en publikumsmessig fiasko innefor de rammene de har.   

-For å bli mer synlige og få en større relevans hadde det derfor vært flott om vi kunne etablere en «filial» av Preus i Oslo sammen med alle andre som brenner for foto. Om det skal være i et nytt eller gammelt bygg er ikke avgjørende. Det viktigste er at det er plass nok med gode utstillingsflater. Den kompetansen vi sitter på ønsker vi selvfølgelig skal komme flest mulig til gode, sier hun. Nilsson sitter i styret for Foto-Norge. Foto-Norge består blant annet av frie fotografer og reklamefotografer.

Denne filialtankegangen liker ikke ordfører i Horten, Børre Jacobsen (H).

-Jeg har forståelse for at man har ØNSKER om en filial, men jeg ser det ikke som naturlig, sier han.

Han sier at det ble lagt ganske klare føringer da museet ble opprettet og overdratt til Staten.

-Arven etter og identiteten til Preus er strekt knyttet til Horten. Derfor tror jeg Horten-samfunnet ville reagert veldig negativt dersom dette skulle bli snakk om store endringer i forhold til oppdrag og ikke minst hvor museet ligger. Samtidig er jeg ikke blind for at vi som kommune kan bidra til å gjøre mer for å få opp besøkstallene, sier han.   

Foto til folket

Lundberg sier at store nasjonale og internasjonale foto-arrangementer som Gullsnitt, Årets Bilde (pressefotografene) og dokfoto må leie seg inn i andres hus. Den store internasjonale utstillingen World Press Photo har ikke vært vist i Norge siden tidlig nittitallet.

-Til tross for at vi har et av verdens mest fotograferende folkeslag, inklusive publisering og deling av bilder på sosiale medier, fotografer i verdensklasse, flere studietilbud innen fotografi og et enormt aktivt fotomiljø, har vi ikke noe hus, sier hun.

Hun mener at potensialet for å skape en levende, dynamisk arena med fotografi som utgangspunkt er stort og fortsatt urealisert.

- Horten er Preus og Preus er Horten. Vi tenker på Fotografihuset som et komplementært tilbud til landets eksisterende tilbud innen fotografi, sier hun.

Til sammenligning har nyetablerte Fotografiska museet i Stockholm hatt ca. 1,8 millioner besøkende siden de åpnet i mai 2010 med 370 000 på det meste. Hvert år gjør de ca 25-30 utstillinger, hvorav 6 til 8 større. Etter at noen minoritetseiere dro i gang prosjektet, lever de nå helt og holdent av egeninntekter; 80 prosent fra billetter, resten fra event, fotokurs, butikken, servering og gallerivirksomhet.

Nilsson mener det er viktig å understreke at Fotografiska Museet er et galleri, uten det ansvaret som normalt følger med et museum.

Også Moderna Museet i Stockholm, som har en egen fotoavdeling, kan vise til gode besøkstall. I årene 2010-2013, altså i fire år, hadde de et snittbesøk på 513.000 i året. De skiller ikke mellom de ulike avdelingene i museet.

«Å tenke det, men gjøre det»

Da Den norske stat kjøpte fotosamlingen til Leif Preus i 1994 for 46. millioner kroner, etablerte museet året etter og flyttet det til Karljohansvern i Horten i 2001, mente mange at dette var et klassisk utslag av norsk distriktspolitikk. En hestehandel hvor den tapende part var foto som kunstart og et stadig voksende fotointeressert publikum. Selv om Preus var født, oppvokst og etter hvert etablerte sitt firma Preus Foto i Horten, var det ingenting i avtalen som forpliktet Staten til å legge museet der. Det eneste avtalen berørte i forhold til selve samlingen var at den skulle holdes samlet. På overdragelses-tidspunktet omfattet samlingen 4.000 fotografi, 2.000 kameraer, 13.000 bøker og rundt 43.000 dokumenter. Museet blir i dag finansiert direkte over Statsbudsjettet som nasjonalt museum med såkalt fagansvar, uten tilskudd fra kommune eller fylke. I følge museumsdirektør Nilsson antar man at samlingen i dag er verdt det tredobbelte.

I visjonen til Preus heter det at «…det skal være det naturlige sentrum for kunnskap om, og formidling av alle sider ved fotografiet og fotografihistorien. Museet skal gjennom en aktiv formidling spre kunnskap om alle sider ved fotografiet og delta i den offentlige debatten omkring fotografiets bruk og betydning i samfunnet».

Hun erkjenner at beliggenheten i Horten – rundt to timer med biler, noe mindre kollektivt fra Oslo – er en utfordring, men at det ikke er noen problemstilling å flytte hele museet TIL Oslo. Samtidig understreker hun at de er et lite museum med begrensede ressurser, også i forhold til hvor mange besøkende de kan ta imot. Tilskuddene fra Staten har ikke økt vesentlig de senere årene. Som nasjonalt fagmuseum for foto har også selve forvaltingen av samlingen en sentral plass.

-I våre dager er det veldig mye vi kan få til med nettverksbygging. Jeg ser for meg at vi vil spille på hverandre, for her har vi en felles sak. Derfor er ideen om et fotografihus i Oslo helt utmerket, sier hun.

-Hvordan vil du arbeide for å få til det?

-Det vil jo først og fremst være sammenslutningen Foto-Norge som står for dette, sier hun. - Vårt mål er å styrke fotografiet i norsk sammenheng.

Bestrebelsene til Foto-Norge og Lundberg i Stiftelsen SE får så langt et visst medhold fra der de ønsker det mest, Nasjonalmuseet i Oslo.

-Nasjonalmuseet ser absolutt et behov for et større fotografisk senter i Oslo, sier Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff i en e-post til Kultmag. - Men i vårt lille land ser vi også betydningen av å samle fagmiljøene slik at vi får mest ut av ressursene. Om det skulle være mulig eller aktuelt å etablere Preus Museum i Oslo, ville det åpenbart innebære en styrking av situasjonen for fotografiet i Norge. Museet ville få et større publikum og ha større nærhet til andre relevante fagmiljøer i Oslo, blant annet oss i Nasjonalmuseet. Vi skulle gjerne hatt Preus som nabo, men en samlokalisering i vårt nybygg på Vestbanen er neppe aktuelt, blant annet av plassmessige grunner, sier han.

På spørsmål om hva som skal til å etablere et «nytt» fotomuseum» i Oslo svarer Lundberg: 

-Ildsjeler med solid fagkompetanse - deretter kapital, kapital og atter kapital! Vi har knegått offentlige instanser i flere år uten å få en krone i støtte. Alle vi har vært i dialog med, synes prosjektet er fantastisk og viktig, men ingen har så langt åpnet pengepungen, uten bidragene fra Fritt Ord.  

Ut på tur

For det å få generelt kunstinteresserte - stadig flere uten egen bil, men gjerne med unger – til å bruke vesentlig mye tid (gjerne en hel søndag) på å besøke en kunstinstitusjon utenfor sentrale storbystrøk er, bokstavelig talt, en kunst. De som har lykkes desidert best i øvelsen i Norden er danske Louisiana cirka 1. time utenfor København, og Høvikodden utenfor Oslo (ca. 10 minutter med bil; 30. min. med kollektiv).

Etablert i 1958 i en vakker gammel herregård med praktfull utsikt over Øresund med store uteområder rundt, har Louisiana nå et årlig besøk på hele 600.000, hvorav mange nordmenn. Helt siden starten har museet hatt fokus på moderne kunst, først dansk, deretter internasjonal - alt i internasjonal toppklasse. Ved siden av flotte utstillingslokaler har de en stor butikk og cafe/restaurant med høy kvalitet på det meste hvor både uteområdene, utsikten og stemningen er raffinert og tiltalende.  

Ut over Høvikodden var det tidligere Galleri F15 på vakre Jeløya utenfor Moss, etablert av brødrene Nils og Lars Brandstrup i 1967, som var nærmest til å bli en slik kunstdestinasjon i Norge. Etter at de i 2006 ble slått sammen med Momentum - nordisk biennale for samtidskunst og etablert under fellesnavnet Punkt Ø - har ikke interessen fra hovedstaden vært like påfallende, men allikevel vesentlig større enn i Horten. I perioden fra 2008 til og med 2013 har de hatt et snittbesøk på 48.770 per år, med 84.302 som foreløpig toppår.    

I dag er Punkt Ø finansiert gjennom offentlige tilskudd etter fordelingsnøkkelen 20 % Moss kommune, 20 % Østfold fylkeskommune og 60 % Kulturdepartementet.

 

 

 

 

 

siste kommentarer