• Den nationale Scene i Bergen har et betydelig oppussingsbehov, hvor det blant annet er omfattende fukt i tak og vegger. Kulturdepartemenet har nå bestilt en tilstandsrapport.  

    Foto:

    DNS.

Oppussingsbombe for norsk kulturliv

06.06.2014 - 13:48
Seksjoner: 

Det viser en rundspørring Kultmag har gjort blant en rekke større nasjonale og regionale scener (se figur 1). Et svært konservativt anslag viser at seks scener alene har et antatt vedlikeholdsbehov på omtrent 3,4 milliarder kroner. Tar man med alle norske kulturhus – store som små – vil regnestykket blir et ganske annet. 

I en e-post til Kultmag skriver kulturminister Thorhild Widvey (H) at departementet er kjent med at flere institusjoner på kulturområdet har utfordringer knyttet til vedlikehold og behov for oppgradering og rehabilitering av bygninger. De har notert seg at situasjonen er særlig krevende ved de fredede teaterbygningene Nationaltheatret i Oslo og Den Nationale Scene i Bergen.
 
På direkte spørsmål om det kan være aktuelt å øke bevilgningene for å imøtekommede det store oppussingsbehovet svarer hun:  
 
-I de årlige budsjettsøknadene fra store og små kulturinstitusjoner er vedlikeholds- og utbedringsbehov hyppig forekommende elementer. På dette tidspunkt kan det ikke gis signaler om hva det eventuelt kan bli aktuelt å prioritere i 2015-budsjettet, sier hun.
 
Hun viser til at departementet nå gjennomfører en tilstandsanalyse for Nationaltheatret der man vurderer hvilke behov som må dekkes for at teatret skal kunne fungere på en oppdatert og fremtidsrettet måte. En liknende prosess er initiert for Den Nationale Scene.
 
NRK har tidligere meldt at kostnadene for en totaloppussing av Nationaltheatret i Oslo om man bruker det billigste alternativet - det vil si oppgradert til en akseptabel standard - vil komme på èn milliard kroner. Det dyreste alternativet er på svimlende fem milliarder.
 
For selv om det er spørsmålet om pensjon og pensjonsforpliktelser – med påfølgende enorme kostnader - som har stått sentralt i årets tarifforhandlinger på kulturfeltet, ligger det nå en annen udetonert bombe og tikker under norsk kulturliv: vedlikeholdsbomben. 
 
Drømmen om et nybygg
Et eksempel på dette er Rogaland Teater i Stavanger, som i utgangspunktet helst ser at man bygger helt nytt. Et slikt bygg vil komme som erstatning for dagens bygningsmasse, som hovedsakelig består av en hovedbygning fra 1883 tegnet av den sentrale stavangerarkitekten Hartvig Sverdrup Eckhoff. I følge HMS – og driftssjef Øystein Næss ved Rogaland Teater begynner bygget å merke tidens tann. 
 
-Teateret har en gammel bygningsmasse og har utfordringer når det gjelder vedlikehold. For å få en topp moderne teaterbygning i eksisterende lokaler vil det være nødvendig å rive store deler av dagens bygningsmasse. Arealbehovet er betydelig større en det som er i eksisterende bygningsmasse og det vil være vanskelig å få det til på eksisterende lokasjon, skriver Næss i en e-post til Kultmag.
 
Også for Bergens store teaterstolthet, Den Nationale Scene, har det lenge vært et problem at bygningsmassen ikke holder mål. Driftsleder Anders Larsen sier at teatret nå er inne i en prosess som skal bunne ut i en konsekvensutredning. Utredningen vil omfatte en totalvurdering av oppussingsbehovet av Den Nationale Scene, både teaterteknisk og bygningsmessig. 
 
-Vi fikk en tilstandsrapport fra Rambøll i 2011 som fastslo et vedlikeholdsbehov på 22,5 millioner i tillegg til en dreiescene som vil koste mellom 18 og 21 millioner kroner. Det konsekvensutredningen vil gjøre er å gi en langt grundigere beskrivelse av tilstanden til bygningsmassen enn tilstandsrapporten fra 2011, og gi et fullstendig bilde av hva som må gjøres, sier Larsen. 
 
De bevilgningene som har kommet fra statlig hold så langt ikke har vært nok til å ta unna vedlikeholdsbehovet. 
 
-Teatret har fått en million for å ta unna de verste fuktskadene i både vegger og tak. Dette holder imidlertid ikke som en varig løsning på de store problemene man har med bygningsmassen, sier han. 
 
Blant annet vil det koste åtte millioner kroner å totalrenovere taket, som skaper alvorlige fuktproblemer.
 
-Det er vanskelig å få gjort noe mer med bygningsmassen uten at taket er tett, og følgelig holder ikke millionbevilgningen, selv om den var stor nok til å ta unna de verste problemene, sier Larsen. 
 
Stusselige saker for Filharmonien
Også Oslo-Filharmoniens hjemmebane, Oslo Konserthus, som ligger inneklemt mellom langt større og dominerende kontorbygg i Vika i Oslo, sliter med et stort vedlikeholdsetterslep, selv om administrerende direktør Knut Vigar Hansen understreker at han ikke ønsker å uttale seg om det konkrete oppussingsbehovet for Konserthuset. Allikevel er han tydelig på at det vil være naturlig å tenke seg at et hus av samme type som Konserthuset fort kan koste 300 millioner å pusse opp til topp moderne stand. 
 
Problemstillingen er ikke ny.  
 
En rekke sentrale aktører har lenge ivret for et nytt konserthus i Oslo. I alle de årene Mariss Jansons var sjefdirigent for orkesteret frontet han så ofte han kunne byggets elendige akustikk i forhold til orkesterets behov; det var et stadig tilbakevendende problem, uten det ble helt utbedret. Akustikken i de nye, store kulturbyggene som er reist i Norge de siste årene - Kilden i Kristiansand, Den Norske Opera og Ballett i Oslo og Stavanger Konserthus i Stavanger – overgår langt kvaliteten fra marmorblokkene i Vika. 
 
-Det er et problem at Staten gjerne bygger nytt, uten å vurdere problemene knyttet til at dette faktisk må vedlikeholdes. Da får man seg en smell sånn cirka hvert 30 år, sier Vigar Hansen. 
 
Han forteller at de aller fleste av elementene som utgjør konstruksjonen i Oslo Konserthus, blant annet vinduene, for lengst har gått ut på dato. Dette er en konsekvens av å velge materialer som krever mer vedlikehold enn det man for eksempel gjorde i Grieghallen. Som en konsekvens av dette har vi hele tiden måttet drive klattvedlikehold. Et eksempel på dette er at vi de to neste somrene skal bruke 50 millioner på blant annet opprusting av brannutganger. Dette er helt nødvendig og akutt, sier han. 
 
Ideelt sett skulle avsetningene til vedlikehold hvert år vært i størrelsesorden 15-18 millioner for Konserthusets del. Et overskudd på omtrent 50 millioner gjør imidlertid en slik målsetting vanskelig. 
 
-Vår aktivitet gjør det rett og slett vanskelig å spare penger til den store smellen som vi vet kommer, all den tid man som konserthus ikke har en aktivitet som genererer nok penger. Derfor må vi ut på lånemarkedet for å hente inn oppussingspenger, sier han. 
 
Vil klare oss selv
Imidlertid er det enkelte teatre som konsekvent velger å gjøre vedlikehold kontinuerlig. Ett av disse teatrene er Trøndelag Teater i Trondheim, der produksjonsteknisk sjef Trygve Olsen forteller at man i henhold til et styrevedtak hvert år avsetter 8-10 prosent av de samlede bevilgningene til vedlikehold. Dette har vært en stor hjelp når man skal håndtere løpende vedlikeholdsproblemer på bygningsmassen, understreker han. 
 
-Målet er å sørge for at vi hele tiden tenker på det bygningstekniske når vi disponerer penger. Fristelsen for mange kan være stor til å tenke for mye på produksjonene, noe som er naturlig når man tar med i beregningen at man vil ha så mye teater som mulig for pengene. Imidlertid er vedlikehold viktig, noe dette styrevedtaket vitner om, sier han. 
 
Samtidig er han klar på at man har ønsket å være så selvstendige som overhodet mulig, som en følge av at man ikke har ønsket å være avhengige av tilleggsbevilgninger for å klare å gjennomføre de vedlikeholdstiltakene man mener er nødvendige. 
 
-Her ute i distriktene har vi lært oss litt om viktigheten av å ta vare på tingene våre. Derfor har vi blant annet brukt 20 millioner på en scenerehabilitering, og vi har også som ambisjon å fullfinansiere framtidige vedlikeholdsprosjekter gjennom egne avsetninger, understreker Olsen. 
 
Det er imidlertid ikke bare de store scenene som opplever problemer knyttet til vedlikeholdsetterslepet. Også Norsk Kulturhusnettverk, som organiserer 96 store og små kulturhus over hele landet, forteller om et stort behov for oppussing. 
 
-Veldig mange av disse byggene er 10-20 år gamle, og har et stort vedlikeholdsbehov. Det er ikke til å komme fra at dette er kompliserte bygg, som mye på grunn av komplisert teknisk utstyr ikke kan behandles som alle andre bygg i en kommune, sier Ola M. Løkholm, styreleder i Norsk Kulturhusnettverk og administrerende direktør i Harstad Kulturhus.
 
Løkholm mener det nå bør opprettes et vedlikeholdsfond. Samtidig sier han dette: 
 
-På samme måten kunne det også fulgt med penger til vedlikehold med de pengene man fikk til å bygge kulturhus. Vi som driver med dette hver dag må bli mye flinkere enn vi er i dag til å synliggjøre at det faktisk koster penger også å vedlikeholde, ikke bare å bygge disse husene, sier han.
 
 
Scene Sted Publikumstall Antatt oppussings-kostnad Merkander
Grieghallen Bergen - 300 millioner  
Hålogaland teater Tromsø 58712 39.millioner Tallet består av 10 millioner til vedlikehold og 29 millioner til avsetninger til reinvestering i utstyr  
Oslo Konserthus Oslo 188 076 - Ønsker ikke å oppgi konkrete tall
Trøndelag teater Trondheim 93 125  0 Her et det et løpende vedlikeholdsbudsjett.
Rogaland teater Stavanger 85 532 2 milliarder Kostnad for nytt bygg. Uansett må store deler av dagens bygningsmasse for å få på plass et hensiktsmessig bygg. 
Nationaltheatret Oslo 209 873  1 milliard Prisen for "billig"-versjon. En "liksus" oppsussing vil komme på 5 milliarder
Den Nationale Scene Bergen 141 236 42 millioner Sumnmen er basert på en tilstandsrapport fra 2011. Beløpet er antatt høyere nå. Departementet har nå bestilt en tilstandsrapport.   
Den Norske Opera og Ballett Oslo 300 915  20 millioner Årlig vedlikeholdsbehov, ikke oppussing per se. 
Totalt     3 401 500 000  
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

siste kommentarer