• De fire første deltakerne i mentorordningen for kulturbedrifter i Porsgrunn. Fra venstre: Gunnar Nielsen, Per Solli, Oscar Andersen og Stein Devik.  

    Foto:

    Foto: Dag Jenssen/Seniorressursen.

Roser mentorordning i Porsgrunn

09.09.2014 - 09:45
Seksjoner: 

«Ordningen Mentorer for kulturbedrifter er etter vår vurdering et originalt løsningsforslag på konkrete strukturelle utfordringer i det norske samfunnet i dag. Tiltaket er på den ene siden et eksempel på hvordan det offentlige kan arbeide konkret med å utvikle lokalt kulturbasert næringsliv. På den andre siden representerer tiltaket et konkret eksempel på hvordan det offentlige kan organisere frivillighetsarbeid på en måte som både skaper mening for de som engasjerer seg, og som også bidrar til å ta i bruk hittil uutnyttede ressurser blant seniorer og pensjonister», skriver forskerne Åsne Dahl Haugsevje og Heidi Stavrum ved Telemakforskning i evalueringsrapporten «Erfaring møter kreativitet - Porsgrunn kommunes arbeid med prosjektet Mentorer for kulturbedrifter».  

De eldre er eldst

Tanken bak prosjektet har vært å møte noen av de samfunnsmessige utfordringene knyttet til kulturnæring og seniorpolitikk i Norge. Mentorordningen startet i 2011, og har gjennom fire sesonger gitt til sammen 16 kulturbedrifter et tilbud om gratis mentor basert på frivillig innsats fra seniorer med næringslivsbakgrunn. Foreløpig har det vært begrenset til aktiviteter i regionene Grenland og Midt-Telemark, og siden høsten 2013 har Telemarksforsking fulgt prosjektet. Det er nå 24 bedrifter inne på ordningen.  

-Jeg kjente ikke til noen av disse kulturbedriftene, sier Arne Kristiansen, som blant annet var mentor for illustratøren Per Ragnar Møkleby, og nå arbeider med Nok Bra Design. Med bakgrunn som prosjektleder fra Hydro/Statoil i 18 år, kom han inn med sin strukturerte og logiske prosjekttekning og så at her var det noe han kunne bidra med.

– Det å utarbeide gode sjekklister, som man bruker ved kontraktsinngåelse, kan i mange tilfeller hindre sure overraskelser i etterkant, som for eksempel hvilken pris man har avtalt. Målet for disse aktørene er jo at de skal leve at det de driver med, det er en jobb som krever en viss inntekt, sier han. Kristiansen har bakgrunn som realist fra Universitetet i Oslo.

Han sier at de fleste «problemstillingene» de var innom er like for de fleste kulturaktører uansett hvilket fag de driver med. Han er også overbevist om at prosjektet har betydelige overføringseffekt til andre kommuner.

-Det særlig to ting som gikk igjen; manglende eller ingen tenkning om det å drive et prosjekt og ikke minst prising. Mange kunstnere er redde for å snakke om hva det skal koste, men er man ikke ryddig her, er det jo bare ris til egen bak. Et innspill jeg hadde var å prise seg høyere når pågangen er stor, litt som en håndverker, sier han.

Vinflaske til jul - og gratisbilletter

I rapporten står det at kulturbedriftene (se hele oversikten på www.kultmag.no) i stor grad har erfart deltakelsen som nyttig, og deltakelsen i prosjektet har hjulpet dem til å videreutvikle bedriften, spisse forretningsidéen, strukturere virksomheten på en bedre måte eller bruke ressursene mer effektivt. Noen kan også vise til helt konkrete oppdrag, prosjekter eller samarbeid som har oppstått som direkte eller indirekte følge av deltakelsen. De har også fått anledning til å utvide sine nettverk, og har erfart gleden og nytten ved kollegiale fellesskap og erfaringsdeling.

Mentorene har fått gleden av å erfare at deres egen erfaring, kompetanse og ressurser fortsatt kan brukes til noe, og at de er i en posisjon hvor de kan bidra til at andre kan utvikle seg og blomstre – de har kjent lukten av sagmugg. I tillegg har de fått en anledning til å aktualisere og videreutvikle eksisterende kompetanse, og de har lært mye om bransjer de hadde liten eller ingen kunnskap om fra før.

Blant de viktigste suksessfaktorene for å lykkes fremhever forskerne blant annet følgende:

  • En kompetent prosjektledelse med et sterkt og smittende engasjement og med god kjennskap til lokal kulturnæring, øvrig næringsliv og seniorbefolkningen.
  • Vellykket matching som ivaretar behov og ønsker hos både kulturbedriftene og mentorene.
  • God og vedvarende veiledning av mentorene, slik at de kjenner seg støttet og trygge i rollen og ønsker å fortsette.
  • Avklarte forventninger hos menteene til hva mentor kan og skal være.
  • Gode rutiner for oppfølging og evt. hjelp til konfliktløsing.
  • Fleksibilitet med hensyn til varighet på mentorperioden.
  • Sosiale møtepunkter (julebord og sommeravslutning) for alle deltakere og symbolske kompensasjoner (vinflaske til jul, fribilletter til lokale kulturbegivenheter) til mentorene.

Blant utfordringene en slik ordning kan stå overfor fremhever de følgende:

  • Den er sårbar, fordi så mye står og faller på prosjektledelsens kompetanse, engasjement og evne til oppfølging.
  • Dersom rekrutteringen av seniorer eller kulturbedrifter svikter, faller grunnlaget for ordningen bort.
  • Kulturbedriftene kan erfare at næringslivsledernes verktøy, modeller og tankemåter ikke er direkte overførbare til deres sektor og småskalastørrelse.
  • Hvor lenge er seniorkunnskapen relevant og aktuell for dagens kulturbedrifter, og når går gamle nettverk ut på dato?

-Min erfaring er at dette ofte handler om noe så banalt som å organiserer dagen og få tingene inn et Excel-ark, sier Kristiansen, og legger til: -Det hjelper også at man er lokalpatriot.  

Fagkonsulent for kulturnæringer Linda Cecilie Furulund i firmaet Kunstgjødsel i Porsgrunn, håper at de kan få på plass en driftsmodell for hele Telemark fylke innen 2016. Hun er leid inn av Porsgrunn kommune i denne satsingen.

-Målet er jo at dette skal bli en del av det totale virkemiddelapparatet for gründere i vår region. Vi ser at rekrutteringen av mentorer kan være sårbar, og har nå innledet et samarbeid med Rotaty for å sikre dette bedre. Fremover ønsker vi å få på plass en e-veiledningsportal og utvikle et samarbeid med høyskolen, hvor studenter kanskje kan finne spennende case, sier hun.

De har fått flere henvendelser fra andre fylker som er nysgjerrige på modellen. Hun antar at det bare i Grenland-området finnes rundt 250 kulturbedrifter.

- Det kanskje viktigste med dette opplegget er at vi gir bedriftene et relevant og godt nettverk og vi arbeider tverrfaglighet. Man skal ikke undervurdere effekten av å inngå i et nettverk, sier hun.

 

 

 

siste kommentarer