• Forbundsleder i Norsk skuespillerforbund er skeptisk til strømming av teaterforestillinger. Foreløpig er Rogaland teater de neste blant de etablerte teatrene som har gjennomført en full-skala strømming av en forestilling.  

    Foto:

    Norsk skuespillerforbund. 

Skeptisk til teater-strømming

06.03.2014 - 15:10
Seksjoner: 

Av Caroline Svendsen og Esben Hoff

- Generelt syns jeg det er trist at det ikke blir laget flere transmisjoner av teaterforestillinger, sier han.

I høst gjennomførte han den første teaterstrømmingen på Rogaland teater med forestillingen Beethoven. For å få til det måtte han kontakte det danske strømmeselskapet Seeatre, som har spesialisert på strømming av teaterforestillinger. Nå ligger forestillingen ute på Seeatres nettsted slik at de som ønsker det kan gå inn å se forestillingen på nett, etter å ha opprettet en profil og betalt et månedsabonnement for strømmetjenesten. Forestillingen vil også selges til ulike TV-stasjoner.

- Generelt syns jeg det er trist at det ikke blir laget flere transmisjoner av teaterforestillinger. Jeg er ikke helt sikker på hvem sine interesser blir ivaretatt i denne sammenhengen, sier Nøst. I forbindelse med Beethoven-forestillingen jobber Seeatre nå med å få på plass rettighetsavtaler med de berørte yrkesgruppene.

Foreløpig er Rogaland Teater et unntak.

Hauk Heyerdahl, forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund (NSF), svarer teatersjef Arne Nøst slik:

- Norsk Skuespillerforbund er positive til transmisjoner, men skuespillere lever av eksponering og har selvsagt en økonomisk interesse i dette. Erfaring fra tidligere transmisjoner viser at det er vanskelig å gjengi helheten på en like god måte gjennom transmisjoner. Derfor er kvalitet en felles interesse for alle involverte og en forutsetning for at det vil fungere. Men det er skuespillerens prestasjon som vil være synligst, vi mener at det er naturlig at det kompenseres for den økte eksponeringen dette medfører.

Norsk Skuespillerforbund (NSF) er skuespillernes egen interesseorganisasjon og er en fri, partipolitisk uavhengig fagforening. NSF arbeider for skuespillernes kunstneriske, faglige og økonomiske rettigheter og interesser. Forbundet har for tiden 1250 medlemmer, de fleste frilansere.

Og det er lite som tyder på at det vil bli en strømme-revolusjon av norske teater på TV og internett med det aller første.

En kartlegging Kultmag har gjort blant de de største TV-selskapene i Norge viser at antall overføringer, eller transmisjoner, av norskproduserte scenekunstforestillinger (teater og opera) nærmest er ikke-eksisterende. I treårs-periode fra 2011 til 2013 overførte Norges desiderte største kringkaster, statseide NRK med nærmere 4000 ansatte og et budsjett på fem milliarder kroner, tre operaforestillinger og en teaterforestilling. Antall klassiske konserter var 9. De to andre norskeide TV-selskapene TV2 og TVNorge hadde i samme periode ingen overføringer. (se Fig.1).

I 2012 produserte Norges 20 teatre på Statsbudsjettet (inklusive Den norske opera og ballett) 550 egne produksjoner, som ble sett av til sammen 1. 58 millioner mennesker, rundt 30 % av den norske befolkningen. Statens bidrag til de samme institusjonene var i 2013 på rundt 1.5 milliarder kroner.     

I praksis betyr dette at de fleste teaterforestillingene på landets teaterscener kun blir sett av publikum i nærområdet eller de som tilfeldigvis skulle befinne seg i nærheten, selv om moderne teknologi gjør transmisjonen enklere. Nå innser flere aktører at endringer må til for å gjøre teater mer tilgjengelig og at rettigheter for flere teaterstykker må frigjøres mot en kompensasjon.

For om ikke Norge henger med er dette i ferd med å bli big business andre steder. 

Over dammen på nulltid

Siden 2008 har Oslo Kino AS, tidligere Oslo Kinematografer, vist rundt 30 forskjellige oppsetninger fra The Metropolitan i New York, ett av verdens beste operahus, i Oslo. Til en billettpris på 300 kroner, har kinoselskapet hatt en beleggsprosent på oppsiktsvekkende 86.82 %, og på enkelte forestillinger vært helt utsolgt. Til sammenligning var beleggsprosenten ved Den norske opera og ballett i 2009 92 prosent, det samme snittet som vestkantkinoen Gimle i Oslo, som var det første visningsstedet i Oslo.

Og The Met når lang ut. Rossinis ganske ukjent opera Armida, som ble strømmet for noen år siden, ble sett av 84,000 mennesker fordelt på 500 kinosaler i 25 europeiske land og 8 i Latin Amerika. Til sammen så langt denne sesongen har The Met solgt over 2.2 millioner billetter til 1,200 kinosaler/teatre i 44 land verden over.

- Vår distribusjon av opera til kinoer verden rundt har øket oppmerksomheten omkring opera på verdensbasis, og tredoblet antall betalende tilskuere på våre forestillinger, uttalte generaldirektør for The Metropolitan Opera i New York, Peter Gelb, i en pressemelding.

Per i dag har The Met rundt 800 kinoer verden rundt på sin kundeliste, hvor fire finnes i Norge: Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

At det er et sterkt voksende marked er oppblomstringen av uavhengige produksjonsselskaper et bevis på. Igjen er det byen med det store eplet, New York, som sitter i førersetet med selskapet Emerging Cinemas. Selskapet har funnet sin nisje i denne typen overføringer, og hadde ansvaret for The Mets første sesong i 2006, men da The Met valgte en større, mer kommersiell aktør som produsent, kastet de øynene på Europa. Nå har de blant annet verdensberømte La Scala i Milano og Festspillene i Salzburg på kundelisten. (se egen liste). Emerging Pictures har nå godt over hundre kinoer i sin ”stall». Og det er foreløpig svært profitabelt.

-På noen av de meste populære produksjonene har de omsatt for mer enn en million dollar, eller i overkant av 5 millioner norske kroner, sier eier og daglig leder, Ira Deutshman

Spørsmålet er hvorfor dette går så tregt i Norge?

Oppsummert skyldes dette følgende:

  • Man må betale relativt mye for hver forestilling (royalties)
  • Produksjonen er kostbar
  • Liten interesse for teknologiens muligheter
  • Skuespillerskepsis i forhold til kvaliteten på overføringen

Ulike og komplekse faktorer, men er de uløselige?

Symfonisk enighet

I 2009 inngikk Kulturdepartementet en i norsk sammenheng en helt unik avtale med Norges da fem profesjonelle symfoniorkestre i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Avtalen, hvor daværende kulturminister Trond Giske var en av hovedarkitektene og pådriverne, gikk ut på at musikerne fikk en lønnskompensasjon på gjennomsnittlig 33.000 kroner i året per musiker i bytte mot:

  • Endringer i arbeidstidsbestemmelser
  • Utvidet turnéplikt
  • Samt kanskje det viktigste: frikjøp av opphavsrettigheter på CD-er, opptak og overføringer (transmisjoner) av forestillinger og konserter

Departementet kom da inn med friske penger, som ble innbakt i lønnen til de ansatte. Dette grepet resulterte i at det de neste årene ble transmittert flere symfonikonserter på NRK. Kultmag skrev om denne problemstillingen allerede i 2010. 

Men snart fem år etter den historiske orkesteravtalen er det åpenbart ikke like enkelt å til en lignende avtale med teatrene.

Morten Gjelten, direktør i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO), arbeidsgiverorganisasjonen til rundt 50 profesjonelle teatre, scenekunstinstitusjoner og symfoniorkestre, minner om at opphavsrett ble fremforhandlet lokalt på Den norske opera og i symfoniorkestrene med utgangspunkt i gjeldende  tariffavtaler. Teatrene, derimot, har en felles, kollektiv avtale. I tillegg består de av en langt mer heterogen gruppe av organisasjoner og mennesker. Slik sett vil det være langt mer krevende å fremforhandle en tilfredsstillende fellesløsning for teatrene.

- Men vi er selvsagt åpne for ulike løsninger, sier han.

Nei og nei

Heller ikke i Kulturdepartementet finnes det noen begeistring for å bidra til en kompensasjonsordning for skuespillere og manusforfattere, slik de gjorde med symfonikonsertene.

- Dette er ikke en aktuell problemstilling for oss nå. En lignende kompensasjon er dessuten et budsjett-spørsmål, sier statssekretær Knut Olav Åmås i Kulturdepartementet.

Den samme problemstillingen gjelder i stor grad for opera og ballettforestillinger. Siden 2007, da den nye operaen ble åpnet i Bjørvika i Oslo, har det altså svært få forestillinger blitt transmittert på norsk fjernsyn.

- Departementet har bidratt til å bedre rammevilkårene for å få til flere transmisjoner gjennom større driftsmessig fleksibilitet for Den Norske Opera & Ballett og symfoniorkestrene ved endringer i tariffavtalene for musikerne. Disse endringene ble gjennomført med økning i driftstilskuddet. Operaen, teatrene og symfoniorkestrene er noen av de offentlige kulturinstitusjoner i Norge som mottar mest finansiering fra staten. Det er stort sett opp til de enkelte institusjonene å bestemme hvordan disse store midlene skal disponeres. Når det gjelder transmisjon, er dette et spørsmål om avtaler mellom de enkelte orkestrene, teatrene og operaen på den ene siden og de enkelte kringkasterne på den andre. Dette er ikke et spørsmål som Kulturdepartementet kan bestemme. Kringkasterne har redaksjonell frihet og bestemmer selv hva som skal vises, svarer Knut Olav Åmås og kaster dermed ballen tilbake til kringkasterne.

I denne sammenheng betyr kringkasterne i praksis NRK, fordi ingen av de andre norske TV-kanalene har slike transmisjoner. Det er også kun NRK av disse som er finansiert direkte av skattebetalerne over lisensen.

Forhandler

I NRK har de akkurat avsluttet forhandlingene om opphavsrettighetene til det store materialet de allerede har.

Etter flere års forhandlinger har Norwaco, opphavsrettsorganisasjon som inngår avtaler om sekundær utnyttelse av lyd og levende bilder, endelig kommet til enighet med NRK om utnyttelse av NRKs arkivmateriale. Norwaco krever inn vederlag for bruken, og fordeler dette videre til rettighetshavere. Avtalen mellom NRK og Norwaco muliggjør gjensyn med klassikere produsert frem til 1997 ved strømming over internett. Nå er målet at også forestillinger produsert etter det skal kunne legges ut. Norwaco har 34 medlemsorganisasjoner med til sammen 37.000 individuelle rettighetshavere, dvs. opphavsmenn, utøvende kunstnere, fotografer og produsenter.

- Vi forhandler rettigheter på en helt annen måte enn tidligere. Det er en helt annen bevissthet rundt dette nå, forklarer Hege Duckert, kulturredaktør i NRK. Samtidig er hun opptatt av kostnadene.

I følge Duckert ønsker NRK å gjøre tilgjengelig så mye som mulig av det materialet de produserer og kjøper inn, og ønsker derfor best mulig rettigheter. Avtalen mellom NRK og Den Norske Opera & Ballet er utløpt, og de arbeider nå med å få på plass en ny. Men:

-Å produsere opera, ballett og teater er svært dyrt, noe som begrenser antall produksjoner. Når det gjelder dramatikk går utviklingen mer i retning av egne dramaproduksjoner, som vi mener fungerer mye bedre for et stort publikum enn rene transmisjoner. Husk også at vi har et eget radioteater, som sender mye nyskrevet, norsk dramatikk, sier Duckert.

Skeptiske skuespillere

Her er NRKs kulturredaktør på linje med skuespillerne, som er skeptiske til at en teaterproduksjon skal overføres direkte på fjernsyn uten at forestillingene er tilrettelagt for det.

- Vi opplever veldig ofte at filmet teater er ganske dårlig, og dersom teaterforestillinger skal vises på fjernsyn må det være en kunstnerisk diskusjon når det gjelder hver enkelt forestilling som er tenkt vist på fjernsyn, sier Glenn Andre Kaada, fast ansatt skuespiller på Rogaland Teater i Stavanger. Selv er han for slike transmisjoner på fjernsyn, og temaet er høyaktuelt blant skuespillerkollegene, spesielt sett i lys av den avtalen som ble fremforhandlet for noen år siden med symfoniorkestrene.

- Generelt vil jeg si at skuespillerne har veldig delte meninger når det gjelder slike transmisjoner. Det mange frykter er at de vil komme dårlig ut av en endring i formatet, hvor de ikke har kontroll på det som blir filmet og at rettighetene ikke blir klarert, sier han.

Statssekretær Knut Olav Åmås er inne på noe av det samme når han uttaler seg slik:

- TV-mediet når ut til hele befolkningen og en tv-transmisjon øker selvsagt potensialet for bredere formidling. Sånn sett er det selvsagt ønskelig at flere scenekunstforestillinger og konserter blir sendt på tv. Samtidig er teater, opera og konserter øyeblikksopplevelser, og en tv-transmisjon vil aldri kunne erstatte kvaliteten ved å være til stede i salen, sier han.

Derfor mener nå stadig flere at dagens strømmeteknologi, som ganske enkelt er en liveoverføring over nettet, vil være et bedre alternativ. Da vil teatrene kunne ha mye mer kontroll over det som blir vist, og publikum kan velge å se en forestilling når det passer for dem på ulike plattformer.

- Teknologien blir stadig billigere og i teorien lettere å distribuere. Derfor mener vi det er relevant å spørre seg hvorfor teater skal distribueres på TV når TV og nett er i ferd med å smelte sammen. Om få år vil teatrene ikke lenger være avhengig av produsenter for å nå ut med forestillingene sine, men de kan bare sende dem på nettet via sine egne hjemmesider, påpeker Morten Gjelten i NTO. På den annen side: når alt blir tilgjengelig, er det lett å se for seg et nytt bikkjeslagsmål om synlighet. Her vil nok kanskje de innarbeidede tv-kanalene ha et avgjørende forsprang ennå en god stund når det gjelder hva det store publikummet velger å se på, mener Morten Gjelten.

Samtidig er han usikker på de økonomiske aspektene ved strømming.

Respekt for opphavsretten  

- Finansieringen er uansett fortsatt et større problem enn teknologi og rettighetsproblematikk. Respekterer man opphavsmenn så finner man alltid løsninger. Det koster likevel penger å bevege seg inn i dette landskapet selv om teknologien er blitt både bedre og billigere. Jeg tror man må ha en realistisk og kunnskapsbasert tilnærming til dette, forklarer Gjelten.

Derfor har NTO nå tatt til ordet for å få mer erfaring om digitale transmisjoner.

- Vi har anbefalt Kulturdepartementet å sette av egne midler til å gjennomføre pilotprosjekter på både teater-, opera- og orkesterområdet. Hvis staten finansierte en del av disse forsøkene ville det bli enklere å dele erfaringer med resten av bransjen, mener Gjelten.

Men i det som ble det endelige statsbudsjettet for 2014 fikk ikke NTO gjennomslag for dette synet. I statsbudsjettet for 2014 heter det forøvrig at:

«Hovedperspektivet på kulturfeltet er bevaring, formidling og tilgjengeliggjøring (…)delingskulturen som utvikles over internett, gir nye muligheter på kulturfeltet. Derfor skal det legges til rette for allmenn viderebruk, slik at kulturfeltets offentlige data kan gjøres tilgjengelige i nye sammenhenger. For å sikre nyskapning av kunst og kultur må strategier og tiltak for tilgjengeliggjøring opprettholde balansen mellom rettighetshavernes og brukernes interesser».

Prøveprosjekt

Men selv om teatrene ser ut til å foretrekke strømming fremfor rene TV-transmisjoner, har NRK foreløpig ingen planer om å strømme teaterforestillinger via sine nettsider.

- Denne problematikken har ikke vært oppe hos oss, men det kunne jo vært et alternativ som ville gjort det enklere å gjøre teaterforestillinger tilgjengelig for flere, sier kulturredaktør Duckert. Samtidig påpeker hun at også strømming vil være et spørsmål om økonomi og klarering av rettigheter.

Direktør Jesper Bo Rasmussen i danske Seeatre, som altså var ansvarlig for overføringen av Beethoven ved Rogaland Teater i høst, ønsker å kunne utvide sin digitale teatertjeneste til også å omfatte Norge, siden et lignende tilbud ikke eksisterer her. For å få til dette har han søkt Kulturdepartementet om en utviklingsstøtte til et digitalt oppstartprosjekt på 7.5 millioner kroner i seks år. Etter det regner Rasmussen med at prosjektet er selvfinansierende.

- Jeg oppfatter det som veldig vanskelig å nå igjennom til departementet med at dette er viktig, men vi har en søknad om støtte inne, sier han.

Den danske stat har så langt bevilget 10 millioner danske kroner for å utvikle moderne strømmetjenester av danske teaterforestillinger. Det har så langt ført til at danske skoler ser mye mer teater i undervisningen og at flere danske forestillinger eksporteres. Han mener at den samme effekten vil kunne skje i Norge.

- Det vil også kunne bidra til at fremtidige generasjoner i Norge vil kunne se teater også fra gamle dager, påpeker han.

 

 

siste kommentarer