• Museumskonsolideringen i Telemak har bydd på endel utfordringer. Her fra Vest-Telemark museum.  

    Foto:

    Telemark Museum

Stolthet og følelser i klem

02.06.2014 - 09:17
Seksjoner: 

Der Kulturdepartementet før reformen bevilget støtte til 280 museer skal det i løpet av 2014 være 65 store og konsoliderte enheter igjen i Det Nasjonale Museumsnettverket. Selv om de fleste er godt fornøyde med utfallet av reformen, er det ikke bare fryd og gammen i gangene på de nye stormuseene. For det har kostet. En evaluering av fire konsolideringsprosesser som Kulturrådet gjennomførte i fjor (Organisering av museene - En evaluering av organisasjonsformer i kjølvannet av museumsreformen, Kulturrådet, 2013), viste at det har vært mange skjær i sjøen og tøffe tak på veien mot større enheter I evalueringen trakk de fire museene Jærmuseet, Musea i Sogn og Fjordane, Hedmark fylkesmuseum og Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark blant annet frem følgende hovedutfordringer:

  • Små museer føler at de slukes av de store
  • Lokalt personale har blitt sugd opp av de store enhetene
  • Lange avstander gjør samarbeid vanskelig 

Samtidig peker forskerne i sin konklusjon på at mye tyder på at store avstander gjør konsoliderings-prosessen vanskeligere, og skriver: ” Vi vil anta at store avstander og tynt befolkningsgrunnlag kan svekke konsolideringen. Store avstander gjør konsolidering vanskelig i form av tid og kostnader til reise. Et lite befolkningsgrunnlag øker presset med hensyn til besøkstall”, skriver de blant annet.

Manglende dialog

Selv om de fleste nok ser de strukturelle forbedringene og muligheter for gode synergier i en slik reform, er det noen annet med følelsene knyttet til dette. For her er det snakk om å miste lokal tilhørighet, identitet og stolthet på vei inn i noe som alle sier skal bli større og bedre i en konsolidert  enhet. Det siste store slaget har stått i Buskerud, der flere store museer nå åpner for å trekke seg fra de nylig konsoliderte BuskerudMuseene. Det, mener kritikerne, er en prosess som er veldig toppstyrt av en håndfull mennesker, hvor dialogen underveis har vært mangelfull.

-Vi mener reformen er riktig, men at den lokalt har vært for dårlig løst. Noe av årsaken er at det har vært en liten gruppe som har styrt denne prosessen, med altfor dårlig input fra andre aktører. Med andre ord har en gruppe jobbet med dette i et års tid, før vi deretter får presentert et produkt som ikke holder mål. Det er for dårlig, mener Åse Klundelien, leder for Nøstetangen Glasverks venner og  tidligere fylkeskultursjef i Buskerud fylkeskommune.

Venneforeningen hun leder består av 60-70 medlemmer, som driver museet Nøstetangen Museum. De har gått inn i BuskerudMuseene med stor skepsis. Imidlertid var alternativet dårligere: Etter å ha sondert hos de tre frittstående museene som er igjen i Buskerud, uten noe positivt resultat, fikk Nøstetangen Glasverk kniven på strupen.

-Enten måtte vi gå inn i BuskerudMuseene, ellers ville vi miste store deler av det statlige tilskuddet som vi trenger for å overleve. Det var med andre ord ikke noe valg, sier hun til Kultmag.

Museumsrådgiver i Buskerud Fylkeskommune, Britt Sande, sier hun ikke er enig i at den første fasen av prosessen, som ble ledet av fylkeskommunen og endte opp med en søknad til Kulturdepartementet om økte driftstilskudd til fylkets museer, har vært preget av konsekvent toppstyring og lite dialog. Blant annet peker hun på at det ble utarbeidet et skriftlig beslutningsgrunnlag for behandlingen av ytterligere konsolidering i museumsstyrene, som deretter ble sendt ut på høring til alle involverte parter, inkludert venneforeninger.

-I fase én ble det gjennomført dialogmøter med alle ansatte, styrene, vertskommunene og venneforeninger. Det ble holdt et særskilt møte for kultursjefene i vertskommunene. I tillegg ble det gitt orientering i de kommunestyrer og regionråd som ønsket det. Utover dialogmøtene ble alle ansatte også invitert til tre fellessamlinger, sier hun.

Det er ikke aktuelt at fylkeskommunen fremover vil være en aktiv driver av ytterligere konsolideringsprosesser i museumssektoren i fylket. 

-Det vil ikke bli igangsatt flere konsolideringsprosesser i museumssektoren i Buskerud. Ønsker de tre museene som i dag står utenfor Buskerudmuseene en ytterligere konsolidering må de inngå en driftsavtale med BuskerudMuseene, sier Sande.

Det er de fem distriktsmuseene Drammens Museum, Eiker og Lågendalen museum, Hallingdal museum, Hringariki og Kunstnerdalen Kulturmuseum, i tillegg til Blaafarveværket og Norsk Bergverksmuseum som per dato utgjør Buskerudmuseene. Den nye konstellasjonen har nærmere 120 årsverk, forvalter 379 kulturhistoriske bygninger med omkring 170. 000 gjenstander.

Identitetskrise og sommerstengt

For Jorunn Sem Fure, direktør i Telemark Museum som består av 13 sammenslåtte enheter, har prosessen vært lang og tung. Hun sier at flere av de minste enhetene føler de har mistet seg selv i reformprosessen, hvor resultatet er at mange av de gamle konfliktene som gjorde seg gjeldende i begynnelsen av konsolideringsprosessen fortsatt eksisterer i beste velgående, i nærmest uendret form. Også publikum har merket at konsolideringsprosessen ikke har gått som smurt i alle henseender.

-En av de største negative konsekvensene har vært at vi ikke lenger har stedsansvarlige på mange av de mindre stedene, noe mange av de som var tilknyttet de mindre museene savner. Dette har ført til at aktiviteten på de mindre stedene har forvitret litt, og flere steder må nå holde sommerstengt. Mange lokalmiljøer knyttet til våre mindre museer føler seg slukt av den konsoliderte enheten, sier hun.

Samtidig er hun tydelig på at konsolideringen har medført mye positivt, hvor hun særlig trekker frem profesjonalisering av alle ulike tjenester som felles for alle museene, som arkiv, gjenstand – og bygningsforvaltning og administrasjonstjenester. De små museene ble tidligere drevet av personer på deltid. Slikt ble det veldig dårlig kompetanseheving av.

-Det har det blitt en endring på, men det hjelper lite med en velfungerende administrasjon om vi må holde mindre åpent, sier hun.

Hun mener derfor det bør tas flere debatter når det nye museumskartet over Norge skal tegnes. Samtidig sier hun det er grunn til å stille spørsmål ved om lokalsamfunnene har fått for lite eierskap til de små museene.

-Det er ikke sikkert alt skal bli større, eller at alt skal overleve i samme form framover. Jeg mener det må være relevant å stille spørsmål ved om man alltid skal benytte museumsdefinisjon. Merkelappen  museum gjør at det stilles krav, noe som kan være vanskelig å oppfylle i praksis. Et godt lokalhistorisk samlingspunkt kan være at dørene åpnes når noen ønsker å komme inn, og kanskje kan det også fungere like godt selv om det bare drives på dugnad, spør hun.

Ukjent

I Kulturdepartementet kjenner man seg ikke helt igjen i Sem Fures beskrivelse.

-Å gjøre kunst- og kulturhistorien mer tilgjengelig for publikum er ett av målene for museenes virksomhet. I hvilket omfang mindre anlegg og samlinger kan holdes åpent for publikum er vurderinger som må foretas av de respektive konsoliderte museene. Departementet har ikke informasjon som tilsier at den beskrivelsen som tillegges direktøren ved Telemark Museum, er et utbredt fenomen. Tvert om, mange mindre anlegg som forvaltes av konsoliderte enheter, inngår nå i et tryggere rammeverk for bevaring og i systematiske planer for formidling, sier statssekretær i Kulturdepartementet Knut Olav Åmås til Kultmag. 

Han er heller ikke enig i at prosessen har vært slik at de mindre museene har grunn til å føle seg slukt av de store enhetene, men viser til at det har foregått en lang rekke prosesser knyttet til konsolideringene, som har ført til at det kan være vanskelig å snakke om én enkelt konsolideringsprosess. Han mener prosessen stort sett har vært til det beste både for museumssektor og folk flest.

-Staten har ikke ”spart” ved å gjennomføre denne reformen, men det norske samfunnet har tjent på å få et kvalitativt bedre museumsvesen. Museumsvirksomhet forutsetter et bredt spekter av kompetanse dersom bevaring, forskning og formidling skal kunne håndteres på et fullgodt nivå. Forvaltning av samlinger forutsetter dessuten kontinuitet, noe som fordrer robuste institusjoner, mener han.

Vellykket

I Museene i Sør-Trøndelag (MiST), som består av ni museer blant annet Ringve, Rockheim og Sverresborg, er de så langt svært positive til sammenslåingen. Direktøren for det hele, Suzette Paasche, mener det viktigste resultatet er igangsettelsen av en lang rekke kompetansehevende tiltak.

-Den store gevinsten for museene i en konsolidering er nettopp muligheten for større museumsfaglig utvikling. Fra å være få konservatorer og kuratorer på hvert museum har vi nå en mye større stab som kan utvikle seg i lag, og hver for seg. Overfor publikum har vi beholdt det enkelte museum som merkevare. Vi tror nemlig på at publikum vil gå på de ulike museene og at utviklingen ligger i at vi samarbeider mer, skriver Paasche i en e-post til Kultmag.

Paasche understreker at hun kanskje ikke er helt upartisk når det gjelder å vurdere hvordan reformen har blitt implementert, da hun ble hentet til MiST som direktør med ansvar for å sørge for en god sammenslåingsprosess. Samtidig sier hun at museet har fått gode tilbakemeldinger.

-Vi har fått svært mange muntlige tilbakemeldinger på at konsolideringen har vært svært vellykket for Museene i Sør-Trøndelag. Nå sist på det siste eiermøtet, der vi fikk strålende tilbakemeldinger på det arbeid som er lagt ned for å etablere MiST, sier hun.

Krever forskningssatsing

Norges Museumsforbund, interesseorganisasjonen for norske museer, er også godt fornøyd med resultatene av reformen, men mener det må en ytterligere satsning på forskning til før de kan si seg fornøyde med museumssatsningen.

-I 2014 ble prosjektmidlene til museums og arkivformål i Kulturrådet kuttet med 30 prosent og dette betyr at mange museer får redusert mulighet til å sette i gang nytenkende prosjekter innen forskning, formidling eller forvaltning. Museumsreformens profesjonalisering av institusjonene har en kostnadsside som bidrar til at det fortsatt er behov for mange med ekstra prosjekttilskudd for å kunne iverksette nye innovative tiltak, sier generalsekretær i forbundet Liv Ramskjær.

Ramskjær understreker at hun mener det som har vært formålet for museumsreformen har blitt en realitet for de aller største delene av museumssektoren.

-Museene har gjennom arbeidet med konsolidering blitt profesjonalisert på mange områder både knyttet til administrative spørsmål og i forhold til ulike deler av det museumsfaglige arbeidet: samlingsforvaltning, utstilling, forskning og sikring av samlinger og bygg. Mange museumsansatte opplever at de har fått flere kolleger å diskutere faglige problemstillinger med, enten det handler om arbeid med samlingene, utstillingene eller forskning, og de mener det er positivt. Det gjør det også mulig å gjennomføre prosjekter de tidligere ikke hadde anledning til å klare på egenhånd, slår Ramskjær fast.

Museums-Norge anno 2014:

Fylke                       Museum

  • Østfold
  • Punkt Ø
  • Østfold
  • AkershusAkershusmuseet
  • Henie Onstad Kunstsenter
  • Oslo
  • Norsk Maritimt Museum
  • Norsk Teknisk Museum
  • Oslo Museum
  • Norsk Folkemuseum (Oslo)
  • Hedmark
  • Hedmark fylkesmuseum
  • Oppland
  • Gulbrandsdalsmusea
  • Lillehammer Kunstmuseum
  • Lillehammer Museum
  • Mjøsmuseet
  • Randsfjordmuseene
  • Valdresmusea
  • Buskerud
  • Blaafarveværket
  • Drammens museum for kunst og kulturhistorie
  • Norsk Bergverksmuseum
  • BuskerudMuseene
  • Vestfold
  • Preus Museum
  • Vestfoldmuseene
  • Telemark
  • Norsk Industriarbeidermuseum
  • Telemark Museum
  • Vest-Telemark Museum
  • Aust-Agder
  • Aust-Agder museum og arkiv
  • Næs jernverksmuseum
  • Vest-Agder
  • Agder natursentrum og botaniske hage
  • Sørlandets Kunstmuseum
  • Vest-Agder-museet
  • Rogaland
  • Dalane Folkemuseum
  • Haugalandmuseene
  • Jærmuseet
  • Museum Stavanger
  • Ryfylkemuseet
  • Hordaland
  • Baroniet Rosendal
  • Bergens Sjøfartsmuseum
  • Bymuseet Bergen
  • Hardanger og Voss museum
  • KODE Kunstmuseene i Bergen
  • Museum Vest
  • Museumssenteret i Hordaland
  • Norsk Vasskraft – og industristadmuseum
  • Sunnhordland museum
  • Sogn og Fjordane
  • Musea i Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Kulturkvartalet
  • Nordmøre museum
  • Nynorsk kultursentrum
  • Romsdalsmuseet
  • Sunnmøre museum
  •  
  • Sør-Trøndelag            Museene i Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Stiklestad Nasjonale Kultursenter
  • Museet Midt
  • Nordland
  • Helgeland Museum
  • Museum Nord
  • Norsk Luftfartsmuseum
  • Nordlandsmuseet
  • Troms
  • Midt-Troms Museum
  • Nordnorsk Kunstmuseum
  • Nord-Troms Museum
  • Perspektivet Museum
  • Sør-Troms Museum
  • Finnmark
  • Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark
  • Varanger Museum
  • Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum
  • Svalbard
  • Svalbard Museum
  •  
  • Sum total: 65
  •  

siste kommentarer