• Olavsfestdagene i Trondheim er en av de 16 knutepunktfestivalene som nå bli evaluert.  

    Foto:

    Olavsfestdagene.

Usikker fremtid for knutepunktordningen

09.07.2014 - 12:19
Seksjoner: 

Av: Caroline Svendsen

- Hittil har departementet gitt oss i oppdrag å evaluere to festivaler per år, men i år ønsker departementet at vi skal evaluere syv ekstra festivaler så fremover mot årsskiftet bruker vi en del tid på det, sier Reidar Gjersvik, avdelingsdirektør, Laboratorium, i Kulturrådet. Det er Kulturdepartementet som evaluerer knutepunktfestivalene. Kulturrådet bidrar til evalueringen med en vurdering av festivalenes kunstneriske måloppnåelse, som er en av flere faktorer som inngår i departementets evaluering.

Gjersvik bekrefter at Kulturdepartementet har ønsket fortgang i evalueringsarbeidet og at alle evalueringene skal være klare innen slutten av i år.

Evalueringene av knutepunktinstitusjonene ble igangsatt allerede i 2011 av daværende kulturminister Anniken Huitfeldt, men videreføres nå av dagens kulturminister Torhild Widvey. Evalueringene skal foregå frem til årsskiftet 2014/2015 og har høy prioritet i departementet. Det legges opp til en samlet vurdering av ordningen når alle knutepunkt er evaluert, det vil si i løpet av 2015, ifølge departementets kommunikasjonsavdeling. Det er forøvrig Kulturdepartementet som foretar evalueringen på bakgrunn av bl.a. institusjonenes egen-evaluering, innspill fra lokale og regionale tilskuddsparter og andre aktører. Norsk kulturråd står for evalueringen av kunstnerisk kvalitet i knutepunktinstitusjonene.

Reidar Gjersvik understreker at Kulturrådet kun er ansvarlig for å vurdere den kunstneriske måloppnåelsen og programmene til knutepunktfestivalene sett opp mot målene til festivalene. Formelt er det de ulike fagutvalgene i Kulturrådet som gjør vurderingene mens administrasjonen hjelper fagutvalgene å legge til rette for disse vurderingene.

- Til nå har vi kun evaluert musikkfestivalene, men denne gangen skal fagutvalgene også evaluere festivaler for litteratur, scenekunst og visuell kunst, sier Gjersvik.

Og mye kan tyde på at en evaluering av ordningen nå trengs, for helt siden ordningen ble innført av daværende kulturministere Åse Kleveland (Ap) på begynnelsen 90-tallet, har den vært omstridt. I St.meld. nr. 61 (1991-1992) Kultur i tiden, sto det blant annet «…Den største utfordringen for disse institusjonene vil, foruten å ivareta egen utvikling, produksjon og formidling, være å utvikle ideer, tilbud og kompetanse som kan komme hele regionen og bidra til å styrke kontakt og faglig miljø innenfor de respektive landsdeler».

Blant de første som kom inn på ordningen var Festspillene i Bergen (1995) og Festspillene i Nord-Norge (1995). Ordningen omfatter per dato 16 festspill/festivaler, hvorav 12 er innenfor musikk (se egen oversikt). De fikk i år en samlet bevilging på over statsbudsjettet på 80. millioner kroner. 

Det er derfor ikke overraskende at Kulturdepartementet ønsker en evaluering av ordningen før det eventuelt tas en beslutning på om den skal videreføres. I Statsbudsjettet for 2013-2014 står det blant annet «..Det er imidlertid på det rene at andre aktører på festivalfeltet i noen grad oppfatter knutepunktordningen som problematisk og konkurransevridende».

Politikerne avventer

Også politikerne i Familie -og kulturkomiteen på Stortinget hilser en gjennomgang av ordningen velkommen, men vil foreløpig vente å se hva utfallene av evalueringene blir før de tar debatten om knutepunktstøtten bør bestå.

- Jeg syns det er på høy tid at det kommer en skikkelig evaluering av selve ordningen, sier Geir Jørgen Bekkevold, første nestleder i komiteen, og kulturpolitisk talsmann i KrF. Han legger til at noen av tilbakemeldingene som har kommet går på at kompetanseoverføringen som knutepunktfestivalene skal bidra med ikke alltid virker etter hensikten. Han minner også om at det finnes mange knutepunktfestivaler som er vellykkete i den forstand at de er kompetansesentre for det kunstneriske uttrykket de representerer.

- Samtidig er det også slik at det sitter en representant fra staten i styrene til de ulike knutepunktfestivalene og det kan være at noen festivaler føler at det dermed kan bli litt vel mye statlig styring over innholdet, sier han.

Han mener dermed at fordelen med en slik evaluering er å få vite om knutepunktstatus fungerer som forventet både for staten og festivalene selv. Bekkevold opplyser at komiteen foreløpig ikke har diskutert knutepunktordningen og han vil heller ikke forskuttere hva som kan bli resultatet av en evaluering.

- Foreløpig er det litt prematurt, men jeg regner med at en slik evaluering vil gi gode svar på de ulike problemstillingene, sier Bekkevold. Han sier samtidig at resultatet av evalueringen ikke behøver å bety at hele ordningen blir avviklet. - Det kan godt hende at døra ikke er stengt for at nye festivaler å bli med i ordningen. Vi må bare være sikre på at ordningen virker etter hensikten, sier han.

Stortingskollega og også medlem av Familie- og kulturkomiteen Kårstein Eidem Løvaas fra Høyre sier det slik:

- Permanente ordninger er alltid litt skumle. Av og til er det lurt å gå i gjennom slike ordninger for å se på dem. De må ikke bli en sovepute, sier han.

Han mener i likhet med Bekkevold at det kan stilles spørsmål ved om kompetanseoverføringen fra knutepunktfestivalene har virket som håpet. Eidem syns det er skummelt å spekulere i utfallet av evalueringen på nåværende tidspunkt.

- Jo videre du spør, jo bredere er resultatet, så mens evalueringen pågår har jeg ingen store forventninger den ene eller andre veien, sier han.

Sprikende

Blant de knutepunktinstitusjonene som allerede har blitt evaluert er tilbakemeldingene fra Kulturdepartement sprikende, se figur 1, mens noen har vært til dels krasse. Da Det samiske nasjonalteatret Beaivvaas i  Kautokeino leverte sin evaluering av Festspillene Nord-Norge i 2012, uttrykte teatersjef Haukur J. Gunnarsson skuffelse over manglende representasjon av samiske kunstnere.

-Jeg er skuffet over manglende samisk profil de siste årene. Før i tiden og i all fall på 90-tallet var vi invitert. De siste årene har det manglet, og det er skuffende og beklagelig. Jeg har en følelse av at de har jobbet mot en internasjonal profil og fjernet seg mer fra det nordnorske og samiske, uttalte Gunnarsson til Kultmag. Samtidig understreker han at festivalen er en viktig markering av landsdelen nasjonalt.

-Vi er til for Norges nordligste fylker, på samme måte som Festivalen i Nord-Norge er det, og mener vi bør ha en naturlig plass i deres programlegging, uttalte han.

Festspillene i Elverum var en av de festivalene som fikk beskjed om at det var et potensial for videreutvikling på bakgrunn av evalueringen.

Ørnulf Ring, daglig leder for Festspillene i Elverum, sier at han opplevde tilbakemeldingene fra evalueringene som relevante og nyttige.

- De kom med noen punkter som vi ble anbefalt å ta tak i, men jeg opplevde tilbakemeldingene i sum som positive, forteller han.

Ifølge Ring vil de med bakgrunn i tilbakemeldingene legge mer vekt på presentasjon av flere nye verk, samt å videreutvikle det kunstneriske uttrykket.

Usikker effekt                                                                                                                                 

Samtidig er flere forskere i tvil om evalueringen vil ha noen effekt.

En av dem er Sigrid Røyseng, professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur på BI og en anerkjent kulturforsker. Hun mener evalueringsstrategien til Kulturdepartement er uklar.

- Min innvending mot evalueringen er at det ser ut til at den kun evaluerer enkeltfestivaler uten å se hva som tjener festivalbransjen som helhet, sier hun.

Røyseng peker også på at det kan være en utfordring at festivalene skal evaluere hverandre.

- Det er all grunn til å spørre om legitimiteten av en slik "fagfellevurdering". En faglig vurdering bør gjøres mest mulig uavhengig av egne interesser.

Selv skisserer hun to mulige løsninger for knutepunktfestivalene fremover.

- Enten kan politikerne fortsette å velge ut knutepunktfestivaler, men da ut i fra politiske kriterier som for eksempel geografisk fordeling. Eller de kan velge å flytte hele ordningen til Kulturrådet slik at det legges kunst- og kulturfaglige vurderinger til grunn. Selv sier Røyseng at hun er usikker på om dagens knutepunktordning tjener festivalsektoren som en helhet.

Dessuten mener hun at det er vanskelig å se hvordan det skal foretas endringer i forhold til festivaler som ikke fungerer.

 - Å kaste tiltak ut av statsbudsjettet har vist seg vanskelig. Utfordringen nå er om det er politikerne som skal bestemme om hvorvidt en festival representerer en ledende kunstart eller ikke. Det syns jeg er problematisk, avslutter Sigrid Røyseng.

Også forsker Ola K. Berge ved Telemarksforskning mener det er bra at knutepunktordningen blir evaluert, samtidig som han mener at selve ordningen har noen prinsipielt problematiske sider ved seg.

- Det er for eksempel vanskelig å slutte å gi støtte til en festival, når den først har fått en slik knute-punktstatus, påpeker han. Berge peker dessuten på at ordningen kan lede til mangel på konkurranse. Samtidig mener han at det kan være mange gode grunner til å bevare en type støtteordning for festivaler. Han tar til ordet for å gi slik støtte på åremålsbasis.

- Da vil man kunne ivareta balansegangen mellom å sikre de ulike kunstneriske retninger som festivalene representerer samtidig som de får støtte i en gitt periode, sier han.

Evalueringspunktene:  

Kunstnerisk aktivitet

Publikumsutvikling

Utvikling av kunstnerisk kvalitet og egenart

Ressursutnytting (inkludert god økonomistyring?)

Kunstnerisk ledende innenfor sin sjanger

Kompetansesenter for regionalt kulturliv innen egen sjanger

Regional og lokal tilknytning gjennom finansiering og annen medvirkning

Internasjonalt rettet virksomhet og synliggjøring

Publikumsrettet aktivitet gjennom året, eventuelt i samarbeid med andre aktører

 

Knutepunktinstitusjoner

Tilskudd 2013

(1 000 kr)

Tilskudd 2014

( 1 000 kr)

Musikkfestivaler

 

 

Festspillene i Bergen

19 297

19 973

Festspillene i Nord-Norge

12 845

13 295

Olavsfestdagene i Trondheim

9 470

  9 801

Molde Internasjonale Jazz Festival

6 588

6 819

Førde Internasjonale Folkemusikkfestival

5 465

6 566

Ultima, Oslo Contemporary Music Festival

5 258

5 442

Festspillene i Elverum

2 266

2 645

Notodden Blues Festival

2 542

2 631

Øyafestivalen

1 926

2 093

Stiftelsen Horisont/Mela

7 475

7 737

Riddu Riddu Festivala

2 145

2 220

Norsk Countrytreff

1 640

1 697

Andre knutepunkt

 

 

Nordnorsk kunstnersenter

6 125

6 839 

Peer Gynt-stemnet*)

4 456

3 991

Kortfilmfestivalen i Grimstad

1 272

2 817

Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undsetdagene

2 715

2 810

 

Evaluere, evaluere...

 

 

Knutepunkt

Evaluering ferdig

Kommentar til evaluering

Kortfilmfestivalen i Grimstad

2011

 N/A

Olavsfestdagene i Trondheim

2011

Utilstrekkelig måloppnåelse, må utarbeide plan

Molde Internasjonale Jazz Festival

2011

Oppfylt knutepunktstatusen på en god måte

Festspillene i Nord-Norge

2012

Samlet sett god måloppnåelse

Ultima - Oslo Contemporary Music Festival

2012

God måloppnåelse

Festspillene i Bergen

2013

Høy grad av måloppnåelse

Festspillene i Elverum

2013

Potensial for videreutvikling

Stiftelsen Horisont/Mela

høst 2014

Pågår

Førde Internasjonale Folkemusikkfestival

høst 2014

Pågår

Notodden Blues Festival

årsskiftet 2014/2015

N/A

Øyafestivalen

årsskiftet 2014/2015

N/A

Riddu Riddu Festivala

årsskiftet 2014/2015

N/A

Norsk Countrytreff

årsskiftet 2014/2015

N/A

Nordnorsk kunstnersenter

årsskiftet 2014/2015

N/A

Peer Gynt-stemnet

årsskiftet 2014/2015

N/A

Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undsetdagene

årsskiftet 2014/2015

N/A

 

Kilde: Statsbudsjettet

 

 

 

 

siste kommentarer