• Impact Hub Bergen AS var ett av de nettverkene som fikk tilskudd fra Norsk Kulturråds Kulturnæringsordning i 2013. Impact HUB Bergen AS  er en tverrfaglig og sektoroverskridende samarbeids- og læringsplattform som skal dyrke frem nye kulturgründervirksomheter, skape nye forretningsmuligheter og bidra til nye samfunnstjenelige løsninger. Noe av det gründere etterspør er en oversikt over andre gründere, deres kompetanse, tjenester og mulige samarbeidspartnere, finansieringsordninger, mentorer, veiledere og arrangementer der gründernes egen kunnskap deles og settes i system. Prosjektet LearningLab søker å imøtekomme disse behov. De holder til på Bryggen i Bergen. Les mer på: www.impacthub.no

    Foto:

    Nils Olav Mevatne for Impact Hub Bergen AS. 

Veikart for ny kulturnæring

17.09.2014 - 14:26
Seksjoner: 

Med utgangspunkt i den rød-grønne regjeringens handlingsplan for kulturnæringer «Fra gründer til kulturbedrift», som ble lagt frem i mai 2013, vokser Det Nye Kulturnæringslandet frem. I en plan som hadde en tiltaksliste på hele 32 punkter, var det bare ett som ble ettertrykkelig strøket av den nye kulturministeren Thorhild Widvey; «Fortsette gjennomføringen av Kulturløftet». Hadde det blitt realisert ville norsk kulturliv fått en samlet overføring på godt over 10 milliarder kroner i 2014. Innen 2014 var målet til de rød-grønne at èn prosent av statsbudsjettet skulle gå til kultur.

Ett og et halvt år etter den siste rapporten om kreative næringer er følgende tiltak etablert/gjennomført:

  • Utrede digitale utfordringer i musikkbransjen (Nordgård-utvalget)
  • Etablere kunnskapssenter for kulturnæringene (Bygges opp nå av Høyskolen på Lillehammer)
  • Kartlegge resultater fra incentivordninger for film
  • Etablere en kulturnæringssatsing i Norsk Kulturråd og Innovasjon Norge
  • Opprettelse av bransjeråd for kulturnæringene
  • Utvikle en modell for kulturelt entreprenørskap (denne ble lagt til Arts and Business, som nå er avviklet. Hvem som eventuelt overtar dette er ikke avklart)
  • Utvide reisestøtteordningen i Music Norway
  • Bidrag til by:Larms Nordic Music Prize
  • Utvikle statistikk om norsk musikknæring (Norsk kulturråd/Music Norway)

Totalt ble kulturbudsjettet til de blå-blå redusert med 100 millioner kroner i forhold til Stoltenberg-regjeringens forslag, men økningen på budsjettet var allikevel 609 millioner kroner eller 6,3 prosent sammenlignet med 2013. Det sier noe om hvor mye kulturbudsjettene økte gjennom hele den rød-grønne perioden. En av de viktigste nyskapningene til de blå-blå er den såkalte «Gaveforsterkningsordningen», hvor private bidrag på visse områder kan utløse offentlige bidrag

Markedets makt

Hvordan den blå-blå regjeringens egentlige kulturpolitikk vil arte seg får vi først vite når deres første statsbudsjett fremlegges 8. oktober. Men en av de tydeligste og viktigste endringene er arbeidet for at privat kapital gradvis skal gi et betydelig bidrag til en sektor som tradisjonelt har forholdt seg til offentlige kulturkroner. Å få opp inntjeningen er avgjørende for denne regjeringen, eller som Widvey sa da hun besøkte Høyskolen på Lillehammer 2. august på vei til Peer Gynt Stemnet: «Etableringen av et kunnskapssenter skal styrke arbeidet med å utvikle kulturnæringene, derfor prioriterte regjeringen senteret i statsbudsjettet».

Og nettopp det nye kunnskapssenteret tilknyttet Høyskolen på Lillehammer og Østlandsforskning blir en viktig samarbeidspartner til seniorrådgiverne Margit Klingen Daams i Innovasjon Norge og hennes kollega i Norsk Kulturråd, Per Olav Torgnesskar.

For mens kunnskapen primært skal finnes og utvikles på Lillehammer, har Innovasjon Norge og Kulturrådet en annen rolle. Midlene i Innovasjon Norge er knyttet til kompetanse (ingen frie midler), mens midlene i Kulturrådet er knyttet til tilskudd til samlokalisering, samarbeid og nettverksbygging. Innovasjon Norge fikk bevilget 5 millioner fra Kommunal og moderniseringsdepartementet i 2013 og 2014, og 5 millioner fra Nærings og fiskeridepartementet i 2013, mens Kulturrådet til sammen fordelte 4,8 millioner kroner i tilskudd til 19 ulike samarbeids- og nettverksprosjekter innen kulturnæringene i 2013 Søknadsfristen for årets tildeling gikk ut 2. september. 2013 var første året Kulturrådet gav tilskudd til kulturnæringsprosjekter. Interessen har ifølge Torgnesskar vært upåklagelig.

– Mer kunnskap om næringsaspektet innen kulturfeltet er helt avgjørende for at vi fremover kan tilpasse tjenestene på best måte for våre kunder, sier Margit Klingen Daams, som tidligere blant annet arbeidet i Arts & Business. – Derfor er det viktig å etablere et tett samarbeid med det nye kunnskapssenteret og spille på lag med dem, sier hun.

– Vi må også få til en fornuftig og rasjonell avgrensning mot dem, slik at vi ikke tråkker i hverandres bed, men supplerer hverandre, sier Per Olav Torgnesskar.

– Det er mye kunnskap som bør produseres i løpet av relativt kort tid. Det er også viktig å få på plass en fornuftig kunnskapsoverføring fra Arts&Business, sier han.

For med avviklingen av Arts & Business og etableringen det nye kunnskapssenteret på Høyskolen i Lillehammer, tegnes nå kartet for kreative næringer og opplevelsesindustrien på nytt i Norge. Regjeringen med kulturminister Torhild Widvey i spissen har en offensiv holdning til at kunst og kultur også kan være næring. I et slikt landskap er det nå Innovasjon Norge og Norsk Kulturråd skal finne sin naturlige plass, både hver for seg og i samarbeid.

Kulturnæringskart

Ved siden av å vurdere søknader og jobbe med kompetanseprogram for næringen, mener de det er svært viktig å gjøre hverdagen enklere og mer oversiktlig for alle de kulturgründerne som etter hvert befinner seg rundt i Norge. Èn ting er sentrale, statlige tiltak, som deres, men like viktige er alle lokale og regionale støtteordninger og tiltak, som det florerer av. Sammen med Kulturetaten i Oslo Kommune har de derfor arbeidet med å lage et kulturnæringskart, hvor hensikten er å synliggjøre den offentlige kompetanse og kapital som er tilgjengelig i forhold til de ulike fasene i bedriftens utvikling. I piloten de nå utarbeider samarbeider de med Oslo Business Region, Troms Fylkeskommune og Tromsø Kommune. Kartet skal etter hvert omfatte alle regioner og kommuner i Norge, og er foreløpig en skisse.

– Kartet vil ta utgangspunkt i kulturbedriftens livsløp og fungere både som et verktøy for de som jobber innen virkemiddelapparatet og for kulturgründeren. Kartet skal primært være et verktøy for kulturbedrifter med 1–10 årsverk. Et sånt kart håper vi kan gi gründeren den oversikten hun eller han trenger på veien mot en vekstkraftig bedrift, og gi virkemiddelapparatet et verktøy i profesjonell rådgivning av kulturgründere, sier Klingen Daams.

Både Torgnesskar og Klingen Daams er tydelige på at man må jobbe for å tilpasse virkemiddel-apparatet slik at det også passer for kultur- og kreative næringer, som nå er et betydelig satsings-område både innenfor resten av Norden og ikke minst i EU, hvor troen på verdiskapings-potensialet er stort.

Kompetansedeling

De jobber også for samarbeid og deling av kompetanse på tvers av sektorer. Derfor mener de det er et foregangseksempel at tre departementer er godt involvert i satsingen: Kultur- (KUD), Kommunal og moderniserings- (KMD) og Nærings og fiskeridepartementet (NFD) ved siden av Innovasjon Norge (IN) og Kulturrådet (KR). De har etablert en styringsgruppe bestående av IN og KR, samt faste kaffemøter mellom departementene. Andre planlagte tiltak er etableringen av en Nasjonal konkurranse for kulturbedrifter fra 2015. Vinneren her vil representere Norge i Creative Business Cup i København november 2015. De ønsker også å etablere et Forvalterforum – et forum for å diskutere felles utfordringer innen kulturnæringsfeltet for de som jobber med og for kulturnæringer.

Begge merker nå en økt interesse for kulturnæringsfeltet internt i sine organisasjoner. Ett eksempel er Kulturrådets årskonferanse i slutten av oktober, hvor finansiering av kunst, kultur og kunstnere står på agendaen. Selv om mye går rett vei, skulle de ønske at både det politiske miljø og forvaltningen kunne ta et tydeligere eierskap feltet.

– Vi er godt i gang med satsingen og jobber hardt for å få til et best mulig tilbud for kulturbedriftene. Dette er ikke en homogen gruppe og derfor ekstra utfordrende å jobbe med. Samarbeid og kompetansedeling med bransjeorganisasjonene og viktige kulturaktører gjør nå at vi er på rett vei, sier Klingen Daams.

siste kommentarer