• Styreleder i Norsk kulturforum NOKU, Per Aimar Carlsen vil få NOKU på offensiven, ellers mener han de må vurdere sin stilling.

    Foto:

    Modum kommune

Vil bli tøffere for å nå bredere ut

15.08.2014 - 12:56
Seksjoner: 

Det var på NOKUs årsmøtet i begynnelsen av juni at styreleder Per Aimar Carlsen, som ble valgt i fjor, kom med denne advarselen. «Utfordringen er at det vi jobber med er «litt hemmelig». Våre vedtak når ikke ut, vi får liten respons på våre innspill i aktuelle debatter, og kommentarer og vi føler oss litt «alene», sa han.

Han mener de har mye fokus på overordnete saker innenfor kulturfeltet og kan ikke, som særorganisasjoner, så enkelt sette fokus på enkeltsaker.

-I tillegg mener jeg at Norsk Kulturforum ikke klarer å finne fram til de viktige og aktuelle diskusjonene. Vi må jobbe for at vi blir synlige i media, debatter og på arenaer der kultur er tema, tørre å ta standpunkt i enkeltsaker og være tydelige på vårt standpunkt knyttet til kulturspørsmål. Hvis vi klarer å sette fokus på de riktige sakene tror jeg vi kan bli en viktigere aktør i kulturdebatten enn vi er i dag, og vår kompetanse bli mer etterspurt, sier han.

Norsk kulturforum har i mange år jobbet for et sterkere fokus på og større kunnskap om kulturarenaer. Erfaring og tilbakemelding fra kommuner og lokale kulturaktører er at det står gjennomgående svært dårlig til med kulturarenaer for hele bredden av kulturlivets aktiviteter. Han mener statlige myndigheter i dag mangler grunnleggende kunnskap om hva som skjer i kommunene.

-Mye av debatten om kulturarenaer, der det handler om de store nye husene, har tatt fokuset bort fra hverdagens virkelighet for flertallet av kulturlivets aktører enten de er offentlige, frivillige, private - amatører eller profesjonelle. Landsmøte i 2014 gav klare signaler om at lokale kulturarenaer blir et av våre hovedfokusområder framover.

Ikke noe for alle alltid

Som en konsekvens av dette mener han at de må tåle at noen medlemmer ikke er enig i alt de sier og mener. Dette innebærer at de ikke kan være bundet av lokalpolitiske synspunkter på enkeltsaker.

-Jeg tror Norsk Kulturforum har maks to år på seg til å klare å bli det vi ønsker å være – en viktig premissleverandør til norsk offentlig kulturpolitikk, sier han.

Men hvordan står det egentlig til med den målbare synligheten, slik den fremkommer i norske medier? En kartlegging og sammenligning Kultmag har gjort av NOKU, Norsk musikkråd, Norsk Kulturhusnettverk og Norsk Teaterråd på søkebasen Retriever, Nordens største leverandør av medieovervåkning, viser tilsammen 105 treff på forkortelsen NOKU i perioden 2010 til 2014 (11.08.2014), altså i fem år, både på papir og nett. Kultmag topper listen over antall artikler, med Ny Tid og Aftenposten på de neste plassene. Hovedforklaringen kan skyldes at Kultmag i tidsrommet 2009/2010 var en del av Ny Tid, og at NOKU ved generalsekretær Åse Vigdis Festervoll og den til enhver sittende styreleder (tidligere Jorunn Bøe) har alternert på å skrive spalten «Kultur former fremtiden» i trespann med Fagforbundet og Kulturforbundet i YS/Delta i snart fem år. Kultmag, som ble etablert som Kulturnytt i 1979, ble fra 1. mars i år et fullverdig nettmagasin, men med egne sider i Ukeavisen ledelse på papir en gang i uken. 

Til sammenligning hadde Norsk Musikkråd, som organiserer i overkant av 30 musikkorganisjoner med en samlet medlemsmasse på rundt 150.000 medlemmer, 744 treff i samme periode, mens paraplyorganisasjonen for der «frie» teaterfeltet, Norsk teaterråd, hadde 406. Norsk kulturhusnettverk hadde 162 (Se figur 1). Treffene i Retriever skiller ikke mellom type redaksjonelt oppslag, enten det er notiser, innlegg, mindre eller større saker.  

Friskt

Kommunikasjonsrådgiver i Bedre Kommunikasjon og høyskolelærer i PR ved Markedshøyskolen i Oslo, Nils M. Apeland, synes det er friskt av NOKUs styreleder å være så streng mot seg selv.

- Men det vil forhåpentligvis få ting til å skje, sier han.

Apeland har lang fartstid i kommunikasjonsbransjen, og har jobbet for mange aktører på kulturfeltet.

På spørsmål om hva disse tallene forteller oss sier han:

– Tallene viser at NOKU i liten grad er synlig i media, og bare i noen få medier. De viser nok at NOKU, som Carlsen sier, ikke har lykkes å skape noe bredt engasjement og debatt rundt de sakene de er opptatt av. Når det er sagt, er ikke mediesynlighet noe mål i seg selv, men et av flere virkemiddel en virksomhet kan bruke i sitt eksterne kommunikasjonsarbeid, sier han. 

Han sier at flest mulig saker i media er et dårlig mål. Men riktige saker i rett kanal kan være et delmål. 

– Det finnes ulike PR-strategier. Ofte er det best å jobbe i det stille med å fremskaffe gode argumenter og presentere disse på en engasjerende måte i rett fora på rett tid. Da kan politikere og byråkrater lytte uforstyrret. Noen organisasjoner velger likevel å gå høyt på banen og bruke media som ropert i håp om å få oppmerksomhet fra for eksempel Stortinget. Dette er en mer risikabel strategi hvis du ikke først har presentert din sak direkte overfor dem det gjelder. Selv om politikerne følger mediebildet manisk, liker de dårlig å bli diktert via media hva de skal mene eller gjøre i en sak.

Han han ikke grunnlag for å gi konkrete råd, men sier på generelt grunnlag følgende:

-De fleste organisasjoner er tjent med å bli mye tydeligere. De må tørre å stå for noe og tørre å velge bort. Det er vanskelig i demokratiske organisasjoner der "alle skal bli hørt". Strategiene ender da dessverre ofte opp som en vassen grøt. Skal du nå ut til flere enn dine egne må du ha færre fanesaker og gjøre budskapene dine mer fargerike og levende. Jeg tror kultursektoren kan lære litt av Petter Stordalen. 

For alle som ønsker gjennomslag – enten det er vis a vis Storting eller departement – må man være  relevante når det gjelder den rådende og kommende kulturpolitikken.

-Å ha gode relasjoner hjelper, men det viktigste er å ha en god sak, sier han.

"Vi har aldri stått sterkere"

I et intervju med Kultmag etter valget i fjor hevdet Aimar Carlsen at NOKU som organisasjon aldri  hadde stått sterkere. - Jeg mener oppriktig at NOKU nå er en av flere premissleverandører i kulturdebatter nasjonalt og dette gir muligheter for innflytelse, sa han.

Nå, som da, savner NOKU et mer aktivt Kulturdepartement, som er mer tilstede der debattene er for å møte kulturlivet ute i felten. Men i forbindelse med Kulturutredingen 2014, som ble overlevert fra fylkesmann og tidligere Sp statsråd Anne Enger 4. mars i fjor til daværende kulturminister Hadia Tajik, var det åpenbart at NOKU hadde blitt lyttet til i anbefalingen om at man nå burde prioritere Den kulturelle grunnmuren. Hovedvekten av NOKUs medlemmer arbeider i eller rundt grunnmuren som ansatte i kommunale kultursektor.

Nå sier Carlsen dette:

-Det tragiske nå er at Kulturutredningen 2014 ligger tilbake som et «dødt» dokument som kulturlivet prøver å holde i live, mens kulturpolitikerne ikke ser nytteverdien i et slik dokument for å legge en ny strategi for videre kultursatsning i Norge. Norsk Kulturforum vil ikke slippe Kulturutredningen 2014, men bruke dokumentet som et viktig grunnlag for vårt videre arbeid.

siste kommentarer