• Forbundsleder i Musikernes fellesorganisasjon MFO, Hans Ole Rian, ønsker at Norge får en egen helseklinikk for kunstnere.  

    Foto:

    asamaria.com

Vil etablere helseklinikk for kunstnere

19.09.2014 - 12:46
Seksjoner: 

Det er på bakgrunn av den store veksten i antall sysselsatte i kulturnæringen, som har økt med 50 prosent siden 2000, at MFO har skrevet en orientering til statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag i Kulturdepartementet, om det forprosjekt om musikere og helse som MFO har igangsatt. Målet er å etablere et system i Norge som ivaretar enkeltmusikeres behov i forhold til spesifikke yrkesrelaterte utfordringer av både fysisk og mental art. MFO og Norsk offisers forbund har også et prosjekt sammen i forhold til militærmusikere, som har noe sammenfall, men ikke er en del av forskningsprosjektet på NTNU.

Det LO-tilsluttede MFO er landets største fagforbund for utøvende kunstnere og pedagoger og har nær 8000 medlemmer. Til undersøkelsen har MFO bidratt med epostadresser til 4500 av sine medlemmer.

Samtidig hevder Rian at det er godt dokumentert både internasjonalt og i Norge at mentale helseplager og rusproblemer er betydelig mer utbredt blant kunstnere og artister enn i de fleste andre yrkesgrupper. Men hvorvidt det skyldes individuelle helseforhold hos artister og kunstnere generelt, forhold ved jobb og arbeidsmiljø i denne bransjen, bruk av helsetjenester, eller en kombinasjon av flere (mest sannsynlig), er lite undersøkt.

Kartlegging

I følge rapporten ”Arbeidsmiljø og Helse – slik norske yrkesaktive ser det”, basert på data fra Levekårsundersøkelsen 2006 og utarbeidet av Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i 2008, fremgår det at særlig noen psykiske plager forekommer hyppigere i denne yrkesgruppen enn ellers i befolkningen. Disse er:

  • Angst
  • Rastløshet
  • Depresjon
  • Søvnproblemer

I tillegg er det stor forekomst av mer spesifikt yrkesrelaterte tilstander som for eksempel sceneskrekk, støyskader, muskel-skjelett plager og stemmevansker. Kunstnere opplever også i større grad at kravene i jobben forstyrrer privatlivet. Det er vel kjent at kreativ skaperkraft er forbundet med økt risiko for depresjoner og andre stemningssvingninger, og rusproblemer. Mange har derfor en forhistorie med slike symptomer før de etablerer seg som kunstnere.

- Selv om det er betydelige variasjoner innenfor musikergruppene, er det gjennomgående betydelig høyere nivå av stressrelaterte symptomer, sier professor i psykisk helsearbeid ved Høyskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), dr.med Ottar Bjerkeset. Han arbeider ved masterutdanningen, Psykisk Helsearbeid, og er prosjektleder og hovedveileder for phd-kandidat Jonas Vaag, som nå arbeider med en avhandling innen underholdningsmedisin ved NTNU. Siktemålet er å innhente større kunnskap om norske musikeres arbeidsmiljø, psykiske helse og holdninger til og bruk av helsetjenester. Prosjektet ble initiert av Norsk Underholdningsmedisinsk Institutt (NUMI), og er nå igangsatt som et samarbeid mellom NUMI, NTNU, HiNT og Helse Nord-Trøndelag. Prosjektets målsetning er å opparbeide kunnskap om psykisk helse og arbeidsmiljøfaktorer i musikkbransjen.

«Men en generell oppfatning om at dette dreier seg om ”kunstnersinn” og at mentale plager derfor er normalt og må forventes blant artister, kan være et hinder for at alvorlige psykiske sykdom blir oversett og ikke behandlet», står det i notatet fra MFO til Kulturdepartementet .

-På den annen side mangler det viktig kunnskap om hva som skiller normale og ”hensiktsmessige” fra  skadelige stemningssvingninger i forhold til kreativitet, blant annet hvorfor noen artister klarer å utnytte disse stemningssvingningene i sin kreative utfoldelse mens andre blir alvorlig syke og i verste fall må avslutte karrieren. Bruken av helsetjenester, både omfang og type, blant ansatte i underholdningsbransjen er også lite undersøkt. Hvorvidt dette kan være med og forklare den høye forekomsten av psykologiske stressymptomer er derfor usikkert, sier Bjerkeset.

Målet er å få etablert et system i Norge som ivaretar enkeltmusikeres behov i forhold til spesifikke yrkesrelaterte utfordringer av både fysisk og mental art. Her lener de seg på utviklingen internasjonalt hvor den medisinske betegnelsen Performing Arts Medicine (PAM) etter hvert har fått stor aksept og tilslutning i flere land.

Look to Denmark

Derfor er det nå både i Danmark og Finland etablert et tilbud som ivaretar denne yrkesgruppens behov på en profesjonell måte. Danskenes Klinik for Musikersundhet ligger i Odense og finnenes Musikkhelsehus i Helsinki. I sitt første driftsår behandlet Klinik for Musikersundhet 175 musikere fra danske symfoniorkestre. Ut fra et estimat på 40-50 musikere mener Rian at dette var dette overraskende høyt antall, langt høyere enn forventet. 85 % av pasientene hadde plager i bevegelsesapparatet, 10 % var hørselsrelaterte problemer og 5% stressplager. Også i England har de nå betydelig medisinsk kompetanse innenfor dette feltet.

Ved siden av det forskningsarbeidet som nå gjøres ved NTNU og Høyskolen i Nord-Trøndelag, har det private Norsk Underholdningsmedisinsk Institutt (NUMI) i Namsos utviklet flere tilbud rettet mot aktører i opplevelsesindustrien. NUMI utvikler seg nå som bindeleddet mellom kulturnæring og forskning, og ønsker å ha en sentral rolle i å utvikle og etterhvert drive et nasjonalt nettverk.

Både MFO og professor Bjerkeset fremhever det tilbudet som profesjonelle idrettsutøvere i Norge har hatt tilgang på i flere 10-år gjennom Norsk idrettsmedisinsk institutt og Olympiatoppen, begge i Oslo. Idrettsmedisin er også en fullt ut akseptert medisinsk spesialistretning. Her mener Bjerkeset det er helt relevant å dra veksler på den kunnskapen idrettsmiljøet har innenfor blant annet stressmestring, prestasjonsangst og «sceneskrekk».

Eksponering

Bjerkeset forteller at deres prosjekt også gjør en kartlegging av musikernes krevende arbeidsmiljø; artistene forteller om usikker økonomi og uklare ansettelsesforhold, mye freelance-jobbing, store forventinger fra publikum og til dels nådeløse kritikere.

-På samme som i idretten er dette eksponering på godt og vondt. Gjennom å kartlegge mange forhold ønsker vi å kunne bidra til en bedre hverdag for en stadig voksende yrkesgruppe, sier han.

Viktigere enn å få på plass et eget senter for spesialiserte helsetjenester på kort tid mener Bjerkeset det er å etablere et godt nettverk med spisskompetanse, hvor man utnytter den kompetansen som allerede finnes, og samarbeider tett med kolleger både i Finland, Danmark og England. Det er heller ikke sikkert at bedre helsetjenester står øverst på ønskelisten for alle, mener han. Kanskje bedre støtte- og mentor ordninger, særlig for unge og uerfarne artister, er enda viktigere.

For MFO er målet å etablere et kunnskapssenter innen Performing Arts Medicine i Norge, men hvor det eventuelt skal ligge og hvem som skal drive det, er det for tidlig å si noe om.

-Som fagforening tenker vi det er helt naturlig at norske kunstnere har tilgang på den hjelpen de trenger, slik jo idretten har hatt i alle år. Når det er sagt mener vi at det bør være offentlig drevet og finansiert. For oss var det viktig å informere den nåværende politiske ledelsen i KUD om hvor langt vi er kommet, og jeg mener jo at dette er noe også Høyre bør være opptatt av. Det kan neppe kalles partipolitikk, sier Hans Ole Rian i MFO.

 

siste kommentarer