Exit Richard Florida

22.09.2011 - 12:45
Selv om den amerikanske samfunnsgeografen og jet-set-akademikeren Richard Florida har gjort en enorm innsats for å spre forståelsen om og effektene av Den kreative klassen, som han første gang lanserte i sin bok med samme tittel The Rise of the Creative Class fra 2002, er det nå åpenbart at den faktiske anvendelsen for de fleste norske og nordiske byer er meget begrenset. ”...Floridas perspektiv er først og fremst relevant for hovedstedene og i noen grad andre større byer i Norden”, skriver professor Arne Isaksen ved Universitetet i Agder i en artikkel i Stat og Styring. ”...hans tenkesett må ikke uten kritisk vurdering legges til grunn for utforming av politikk i Norge”, skriver han videre. Dette innebærer at Floridas terorier ikke kan brukes på byer under 100.000 innbyggere. Dem har Norge mange av, men bare fire over: Stavanger, Oslo, Trondheim og Bergen.   Hva som skaper attraktivitet, innovasjon og tiltrekningskraft til utkanter og mindre steder, finnes det liten sikker informasjon om, selv om mange åpenbart tror at nøkkelen er et nytt kulturhus. Og dem bygges det mange av for tiden. De koster jevnt over mer enn først budsjettert, sprekker på tiden og skaper budsjettpanikk hos kommunepolitikerne. Det store spørsmålet er om de skaper mer aktivitet og blir en motor for ny giv. For urbaniseringen øker, uansett om Senterpartiet vil eller ikke.   I jakten på den magiske formelen har muligens den italienske sosiologen og byplanleggeren Lia Ghilardi funnet nye veier å gå. Målet hennes er det samme som Richard Florida, men hun går inn en annen dør. Gjennom sitt sosiologiske/ antropologiske blikk, som først og fremst ser mennesker og deres gjøren og laden, deres ulikheter og verdifulle mangfold, deres unikhet og egenart, er hennes budskap at man må ta utgangspunkt i den kompetansen, liten eller stor, som allerede finnes på stedet. Man kan altså ikke konstruere seg til å bli et vellykket sted eller destinasjon bare ved å lage et kulturhus eller museum uten rot i byens egenart (selv om Bilbao til en viss grad klarte det). Det avgjørende er at huset faktisk oppfattes som et gode av brukerne, at det blir bygdas og stedets storstue, hvor det er fullt, men ikke nødvendig fyller på i kommunekassen. Hvorvidt huset trigger de kreative klasser blir derfor – for Norge – mindre viktig.      

siste kommentarer