Indre og ytre fiender

24.04.2014 - 10:14

Den tredje er mindre statlige overføringer generelt. Men la oss starte med det alvorligste. 

Oppussingen av Nationaltheatret er i følge NRK kostnadsberegnet til et sted mellom en og fem milliarder kroner. Det ingen grunn til å tro at oppussing og vedlikehold av andre nasjonale kulturbygg, som for eksempel Den Nationale Scene i Bergen, vil koste proporsjonalt mindre. De udekkede pensjonsforpliktelsene i Den norske opera og Opera og Ballet er så langt på 470 millioner kroner. Pensjonstrollet gjelder selvfølgelig hele offentlig sektor, men det tynger synlig i de statlige kulturinstitusjonene. Nå er lønnsforhandlingene i gang og pensjon er på bordet. Musikernes fellesorganisasjon MFO, som organiserer nesten 8.000 musikere og er tilsluttet LO, mener regjeringen bør ta regningen. Vedlikehold kan ingen av partene gjøre noe med – annet enn å skyve på det, men alle vet hvordan det straffer seg i lengden. Eller si at Staten bør ta hele regningen her også. Det kommer neppe til å skje.

Samtidig merker kulturlivet gjennom færre og mindre tildelinger fra Norsk Kulturråd de endrede rammebetingelsene. Og enda mindre kan det bli fremover når frihetsreformen til den blå-blå regjeringen virkelig begynner å virke hvor færre statlige penger og mindre politisk styring, skal matches av flere private tilskudd. Markedet skal i større grad være med på finansieringen av et kulturliv som har fått to betydelige kulturløft med veldig mye mer penger. Denne dreiningen av finansieringen har fått både Ap og SV til å mobilisere. Det er ikke utenkelig at kultur kan bli en nokså viktig sak frem mot valget i 2017, for norsk kulturliv stemmer rødt. Men noen valgkampvinner blir det aldri uansett.

Man kan saktens jamre seg, men om det er noen trøst står det langt verre til i deler av Europa. - Jeg mener vi er midt oppe i en overgang til et nytt paradigme som vil resultere i et annet forhold mellom kunstneren eller kulturinstitusjonen og staten. Det er svært vanskelig å se for seg en retur til det som en gang var en tungt statsfinansiert og i stor grad uavhengig kultursektor, uttalte den internasjonale kultureksperten og konsulenten Robert Palmer til Kultmag i fjor høst. Inntil 2012 var han direktør for kultur i Europarådet.

Fremover er det det lokale nivået - regioner, byer og kommuner - vil ta over mer av ansvaret for å finansiere kulturlivet når staten trekker seg tilbake. Kunstnere og kulturinstitusjoner må orientere seg mot de lokale pengene, og mot innovative metoder som crowdfunding der prosjekter finansieres ved gaver som privatpersoner gir via egne nettløsninger.

Staten vil nok alltid ha et betydelig ansvar for finansieringen av kulturlivet, men den kan ikke og skal ikke være en evig garantist mot ytre og indre fiender, enten de er nye eller gamle. 

Derfor er det interessant å registrere at møter arrangert av viktige aktører som Norsk Kulturråd, Kulturdepartementet eller andre viktige premissleverandører hvor kultur-næring står på dagsorden er svært godt besøkt. Det viser at kulturlivet lytter og er endring mot en mer kommesiell hverdag. Interessen for rapporten Musikkbransjen i tall 2012 i regi av Kulturrådet og Music Norway var så stor at arrangementet måtte flyttes til Riksscenen. Møtene til Arts and Business er stort sett fulle. Der opphavsrett og andre penger i kulturen står på dagsorden er interessen nå påtagelig større enn for bare få år siden. Samtidig kan stadig flere sparebankstiftelser rundt omkring i Norge med til dels mye penger på bok, bli en vesentlig større bidragsyter til et mangfoldig kulturliv.

Slik Music Norway på imponerende kort tid har blitt en helt ny og offensiv organisasjon viser hvordan et statlig organ både kan tenke marked og kommers – drevet frem av kvalitet og smakfull innpakning!  

     

siste kommentarer