Sine labore nihil!

21.12.2010 - 10:14
Den mest konstante faktoren i norsk kulturliv for tiden er at det er i endring. I Bergen har 12 av byens mest toneangivende kulturinstitusjoner dannet selskapet Kultur i Vest, 6000 norske fotografer har samlet seg i Foto-Norge, og Fellesforum for kulturorganisasjoner tar nå grep og skal møte politisk ledelse i KUD.   Og under tittelen Kulturlivets Tove Paule publiserte jeg nylig en kronikk i Dagens Næringsliv, som leses av langt flere kulturfolk enn det man skulle tro. Jeg har fått mange positive reaksjoner i etterkant, og bare leder av Norsk Bibliotekforening, Svein Arne Tinnesand, er foreløpig direkte imot, en debatt som har stått på trykk i Dagens Næringsliv. Mitt resonnement er dette: Når kulturfeltet i sum blir større, først og fremst gjennom flere penger, så blir det også viktigere - og en større del av ”samfunnet”. Derfor blir det stadig merkeligere at i landet som har fått to historiske kulturløft, Kulturlov og et pengedryss uten sidestykke, uteblir det viktigste – et mer samlet nasjonalt kulturliv gjennom èn stemme. Jeg trakk frem Norges Idrettsforbund som et eksempel. Utad fremstår de, og LO og NHO, som samlende med ”eierskap” til sin sektor – og organisasjoner hverken regjering eller storting kommer utenom. Slik blir de premissleverandører i samfunnsutviklingen og debatten.  Jeg sier ikke at det er enkelt, derfor sier jeg også ”Sine labore nihil” – ingenting kommer uten arbeid!   En sterkere samling forutsetter at man samles om noen grunnleggende, overordnede målsettinger som idretten har klart. Jeg har pekt på bedre opphavsrett, bedre arbeidsvilkår for kunstnere og aktiv bruk av Kulturloven som tre sentrale problemstillinger. Leder i Norsk Bibliotekforening, Svein Arne Tinnesand, vil ha seg frabedt å danse etter min pipe,  men for meg handler dette hverken om politikk eller ideologi men om sektor, organisering, muskler og handlekraft. Derfor synes jeg det er oppsiktsvekkende snevert at Tinnesand ikke klarer å heve blikket, men snarere blir en museumsvokter. I stedet for å tenke hva som skiller oss, må kulturlivet klare å identifisere noen felles merkesaker, slik 22 norske kulturorganisasjoner klarte i 2001 under navnet Fellesforum for kulturorganisasjoner. Her var Norsk Bibliotekforening ett av medlemmene. Slik jeg ser det har norske biblioteker utviklet seg til å bli en helt sentral kulturell møteplass, et Agora for meningsutveksling og debatt – med det frie ord i fritt omløp. Det er utadrettet og samarbeider med omgivelsene i et kulturelt kretsløp. Å avgrense en så viktig forening fra å være med å løfte hele kulturfeltet, blir nesten komisk gammeltestamentlig og en proteksjonistisk avsporing.   Fellesforum for kulturorganisasjoner er på sporet av en vidunderlig ny verden. Jeg ønsker dem mer enn lykke til!

siste kommentarer