Om geografi og kvalitet og sånn…

Om det er helt sant vet jeg ikke, men jeg tror jeg skjønner hans poeng. Språk om kvalitet er ulikt og oppfattes svært subjektivt.

Selv har jeg litt fordomsfullt sagt at hip-hopperne har det enkelt de; enten er det "fett" eller så er det "drittfett". For det klassiske musikkfeltet har man brukt 250 år på å finslipe oral ornamentikk rundt beskrivelse av kvalitet. La meg prøve, så kan du som leser følge det opp:

  • Fokusert
  • Balansert
  • Relevant
  • Systematisk
  • Grundig
  • Gjennomarbeidet
  • Strukturert
  • Ledende
  • Innovativ
  • Samarbeid
  • Dele
  • Utforskende
  • Eksperimenterende
  • Eksellent
  • Utfordrende

Regjeringen har fokusert på kvalitet i kunsten. Ingen med sitt kunstnervett i behold vil bestride valg av et slikt fokus! Ethvert kunstnerskap streber etter høyest mulig kvalitet i kunsten. Men hva med kvalitet som kriterium og metode i kulturpolitiske prioriteringer? Er det nok?

Kvalitet er gjerne subjektiv og begrepene er svært sammensatt. Kvalitet er streben etter det ypperste og etter høy kunstnerisk egenverdi. Kunsten for kunstens skyld og skal være for enkeltmenneske og være dannende. Og om man bringer inn en dose Kant skulle det meste være sagt; kunsten skal være fri.

Men hadde det bare vært så enkelt.

Ofte settes kvalitet opp mot geograf. Kvalitet handler også ofte om rammebetingelser. Og ulike rammebetingelser gir ulike kvaliteter.

Langt de fleste kulturkronene går til Oslo, hvor de mest sentrale kulturinstitusjonene finnes. Og her bor kunstnerne. I den foreløpig siste kunstnerundersøkelsen fra 2006, bodde halvparten av kunstnerne i Oslo eller det sentrale Østlandsområdet. I sum gir dette de beste rammebetingelsene for kvalitet i kunsten. Mange ønsker å snu denne tendensen og det er etter min mening et rettferdig krav.

Men; er geografisk spredning som metode et objektivt kvalitetskriterium? Ja, kanskje! Hva gjør man med områder der rammebetingelsene ikke er gode til å frembringe stor kunst, men hvor man må se på hva man har og gi til sitt beste? Hvordan går det da med prioriteringene, og hva gjør det med kvaliteten i kunsten?

Ofte blir instrumentell kulturpolitikk fremstilt som det motsatte av den frie kunsten. Det spørs likevel om ikke litt instrumentell kulturpolitikk må til.

Kulturrådet skal i løpet av 2014 iverksette et forskningsprogram som kan bidra til å styrke begrepsdanning og refleksjon omkring kvalitetsvurderinger i kunst- og kulturlivet. Dette programmet vil bidra til å gi gode muligheter til å drøfte alle sider ved kvalitetsbegrepet.

Skal offentlig pengebruk på kultur ha legitimitet må det komme hele landet til gode!

 

En musiker og produsentvenn av meg fortalte meg en gang at han hadde sett på alle de mange unge, norske talentene i de ulike programmene på TV. Han sa: «De ordene dommerne bruker på de kunstneriske prestasjonene har jeg aldri hørt uttalt i et musikkstudio hvor jeg har jobbet», sitat slutt.

Share: