Momentum

Hvordan skaffer vis oss et publikum? Hvordan får vi et mer engasjert publikum og hva slags relevant kunnskap skal vi gi publikum? Som statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag sang (!) i sin åpningstale:

“There`s no business like show business

and I tell you it`s so

Traveling through the country is so

thrilling, standing out in front on

opening nights

Smiling as you watch the theater filling

and there`s no billing out there in

lights…"

Kunsten er altså å kommunisere ut til sitt publikum slik at de blir både nysgjerrige og engasjerte. For å kunne gjøre denne jobben på en god måte, må først og fremst kulturarbeidere innenfor kulturfeltet vite hvem som kommer, men like mye hvem som ikke kommer; vårt potensielle publikum. Hva er kunstens funksjon? Hva er kunstens egenverdi?

Kunsten må møte menneskene. Kunsten må ha både relevans og være tilgjengelig. I tillegg krever publikum nå å få delta; de vil være medskapere. Skillet mellom produsenter og konsumenter er i ferd med å viskes bort. "En ny økonomisk orden er i ferd med å etablere seg. Generasjon Z som er vokst opp med Google, synes brukergenerert innhold er helt naturlig", sa Anne Boysen, fremtidsforsker fra University of Houston.

Vi må altså tenke nytt. Et kunstverk bør markedsføres som et produkt, ifølge statssekretæren. Vi kulturarbeidere må lære av næringslivet. Vi må få økte strategiske kunnskaper og oppdaterte kunnskaper om markedsføring. Tilby produkter for flere brukere og tilpasse oss det økte tempoet i den digitale utviklingen. Vi må få tilbakemeldinger fra vårt publikum, og få vite mer om hvorfor terskelen er høy for å bruke/benytte våre varer. Men kjære statssekretær, det er jo dette vi alle gjør!

  • Vi er på sosiale plattformer
  • Vi deler og involverer oss med publikum
  • Vi spiller musikk for flere enn ett segment
  • Vi engasjerer oss i publikum på helt andre måter nå enn før
  • Vi gjennomfører markedsundersøkelser og foretar grundige analyser av vårt publikum
  • Vi er med!  Og det er gøy! 

Det går nemlig godt med oss i orkester-Norge. Det kommer mange på våre konserter og vi tilbyr et bredt spekter av musikk. Ikke bare en type kjeks. Heldigvis, for da hadde vi vært på det såkalte nullpunktet som det refereres til i statssekretærens åpningstale, hvilket betyr at det er et labert besøk i kulturnæringene. Nivåheving kreves. Hva funker? Hva funker ikke? Hva motiverer og hvilke sperrer har publikum i forhold til det vi presenterer?

Det vet vi allerede en god del om. Vi har tilpasset oss et publikum, spilt standardverkene og er i sterk utvikling på repertoar. Vi har også tilpasset oss dagens krav om kunnskap og kompetanse i avdelingene. Der formidlingsskoen muligens trykker i vår bransje, er ressurser med oppdatert kompetanse til å skape like mange opplevelser på den digitale plattformen som på våre scener. Der er vi i godt selskap med mange andre med en fot i en gammel analog verden og den andre i den digitale. Kaster vi blikket på våre kollegaer i London Symphony er det 70 ansatte i administrasjonen; her hos oss i Trondheim er det om lag 14.

Kvantitet utgjør også en forskjell!

Statsbudsjetter er fremlagt, og med en indeks på 2,3 % gir det oss i min organisasjon en million i friske penger. Og i all hovedsak skal vi lage mest mulig musikk for pengene vi får fra staten. I tillegg lager vi gode historier og film på FB og YouTube. No problem!

Dag to på konferansen gikk med til «casepresentasjoner» om publikumsundersøkelser, målemodeller for publikumsarbeid, de unge og musikken. En herlig blanding av hva medlemmene holder på med.

I tillegg til kunsten å formidle, kommunikasjon og å øke synligheten på sosiale medier.

Jøss, sier nå jeg da. Det går bra med kulturnæringene i Norge!

The show must go on, tra-la-la

 

 

 

 

Jeg var nylig på årskonferansen til Norsk Publikumsutvikling i Bergen. I alt 251 kulturaktører på tvers av sjangre var samlet på USF Verftet. Vi var samlet for å bli flinkere og bedre til å kommunisere med vårt publikum.

Share: