Langt fra 1 prosent

Under den rødgrønne regjeringen fikk kulturfeltet et stort løft. Målet om 1 prosent av statsbudsjettet til kultur ble nådd. Det resulterte i at en lang rekke viktige satsinger for kulturfeltet ble realisert. Høyre/FrP-regjeringen vil noe annet. De viser med sitt budsjettforslag at de har mindre ambisjoner for kulturfeltet, enn de rødgrønne.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 viser at de ikke satser noe særlig på kultur. Med den reduserte andelen av statsbudsjettet til kultur, er vi nå tilbake på 2012 nivå hva andel av statsbudsjettet angår. Hvis dagens regjering hadde bevilget 1 prosent av statsbudsjettet til kultur, som de rødgrønne gjorde, ville det utgjort omtrent 1 milliard mer til kultur.

Det er mange i kulturlivet som stor overfor større utfordringer framover på grunn av regjeringens statsbudsjett. Bredden og tilbudet til å delta og å oppleve kultur, er tydeligvis ikke del av denne regjeringens kulturpolitikk. Viktigst er den stemoderlige behandlingen grunnmuren i kulturtilbudet får.

Den sittende regjeringen fjernet i fjor ordningen med en gratis kulturskoletime på barnetrinnet. Årets budsjettforslag gir ingen signaler om noen storsatsning på kulturskolefeltet. Det er synd at situasjonen blir status quo, da landets kulturskoler gir aktivitet til mange og er en forutsetning for utvikling av kvalitet.

Noen lyspunkter har regjeringen funnet plass til. Det er gledelige økninger i Statens kunstnerstipend og i Fond for lyd og bilde. Dette er viktige ordninger for mange. Men kulturinstitusjonene står overfor store pensjonsutfordringer. Dette gjenspeiler imidlertid ikke de foreslåtte bevilgningene. For eksempel vil økningen til orkestrene og Operaen være for lav til å kompensere for de økte pensjonskostnadene. Det viser dessverre at kulturministeren ikke har forstått alvoret i institusjonene utfordringer. Uten at tilskuddene økes mer enn det som er foreslått, vil den kunstneriske virksomheten bli skadelidende.

En gjennomgående satsing for regjeringen på kulturfeltet er valget med å delegere bort mye av kulturpolitikken til private. Det er lagt inn en tydelig markedsdreining. Det satses på mer privat finansiering, gjennom gaveforsterkningsordning og vurdering av nye skatteincentiver, framfor kulturpolitiske tiltak som sikrer kultur til hele folket. Det private og det frivillige skal spille en større rolle, mens den offentlige finansieringen skal reduseres. Man kan vedta offentlig satsing, men privat finansiering er mer usikkert. Regjeringens kulturpolitikk skaper økt usikkerhet for kulturlivet.

Regjeringen har tatt til orde for større frihet på kulturfeltet. For dem er frihet fravær av offentlige midler. Det de ikke husker var at hele målet med kulturløftet var å løfte opp den offentlige støtten til kulturfeltet, fordi det ville medføre kunstnerisk frihet. Frihet til å skape kan ikke baseres på knapper og glansbilder, og vilkårlige sponsorkroner.

LO mener at det må en aktiv kulturpolitikk til for å nå de målene vi som samfunn bør ha for et felt som gir opplevelser, arbeidsplasser og utvikling. For å få til dette må det politiske virkemidler til. De tre viktigste er, for det første at kulturloven følges aktivt opp. For det andre må den statlige innsatsen på kunst- og kulturområdet økes. Og siste må minst 1 prosent av statsbudsjettet gå til kultur. Regjeringen skuffet med sitt statsbudsjett. Nå blir det opp til Stortinget å avgjøre hvilken kulturpolitikk vi skal ha.

 

Kultur er limet i samfunnet vårt, som skaper nærhet og samhold mellom mennesker. LO mener at alle må gis tilgang til kunstopplevelser og kulturaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi, høye kostnader og lange avstander. Dette sikres best gjennom offentlig finansiering og gode støtteordninger.

Share: